Postet av solveig 13. 05. 13

Vitenpub – Powered by Pecha Kucha

Vi gleder oss til å se deg her på Vitenparken onsdag 26. juni til en ny kveld med god stemning, god mat og hyggelig selskap. Forige gang var det fullt hus og stormende jubel. Denne gangen blir det også ny meny, da vår nye matansvarlige er på plass.

Dette brenner jeg for!

26.6 inviterer Vitenparken igjen til Vitenpub med Pecha Kucha.

Vi har god mat og drikke og Jamie Olivers pizzaovn er på plass på uteserveringen. Alt ligger til rette for en fin kveld i hyggelig selskap med interessant faglig input og lokalt engasjement.

Tema for kvelden er rett og slett ”dette brenner jeg for!” og vi har samlet et stjernelag av flotte forskere og lokale entreprenører.  De vil presentere hva de brenner for i pecha kucha formatet som er 400 sekunder og 20 bilder. Mellom presentasjonene blir det god til prat, øl og en matbit.

 

Inger Rosenfelt, Den blinde ku

”Nisjemat vs nissemat

Den Blinde Ku etablerer ny butikk for lokal mat i Ås sentrum!

Det blir utsalg av lokal ost og kjøtt i tillegg til kafé. Planene er blitt mottatt med entusiasme av Åsingene.  Kom og hør mer om Ingers visjon for lokal mat og planer for den nye butikken.

 

Solveig Haukeland, er seniorforsker ved Bioforsk

”Annoyed with slugs? Learn to love them”.

Brunskogsneglen er registrert i snart halvparten av Norges kommuner. Den er vanlig langs kysten fra svenskegrensa til Troms. I Norge har den fått mange kallenavn: mordersnegl, iberiasnegl, iberiaskogsnegl og brunsnegle. Kjært barn har mange navn.

Når brunskogsneglen først er etablert i et område blir den de hageglades store nemesis. Det kreves både fantasi og dugnadsånd for å holde den i sjakk…men Solveig vil fortelle at det er mulig å lære å leve med den.

 

Lars Bakken, UMB, Gruppeleder ved UMB Nitrogen group

Mennesker og bakterier setter nitrøse fotspor i atmosfæren – hva kan vi gjøre med det?”

Lars Bakken er gruppeleder ved UMB Nitrogen group og vil fortelle om hvilken forskning de driver med og hvorfor han brenner for dette.  Vi er nå i den geologiske epoken anthroposcene hvor jordas økosystem er under massiv påvirkning av menneskelig aktivitet. Hvordan påvirker egentlig vi mennesker atmosfærekjemien?  Hvilke funn har UMBs Nitrogen group funnet og kan dette bidra til å redusere N2O-utslipp fra matproduksjon?

Julie Føske Johnsen, Vetrinærinstituttet

Julie forsker ved Vetrinærinstituttet og skal delta i årets forsker grand prix med sitt prosjekt ”Ikke ta fra meg kalven” Tenker du på hvor melka egentlig kommer fra? Vet du at ei melkeku må kalve for at hun skal kunne lage melk? Kalven blir vanligvis tatt fra mora kort tid etter fødsel, og det er kun i økologisk melkeproduksjon at kalven skal die i noen dager. Det er veldig kontroversielt i motsetning til ammefokuset kvinner opplever. Julie undersøker båndet mellom ku og kalv. Er det viktig for kalven å die kua? Og kan kua bli like glad i kalven sin selv uten “pupp”? Er det bedre å skille ku og kalv med en gang slik at de ikke blir kjent med hverandre? Kom å hør fra Julie har funnet ut og du blir ganske sikkert mer nysgjerrig på melken du drikker.

 

Birger Svihus, er professor i ernæring ved UMB

”Små korn – store folk”

Stivelse i maten vår er vår viktigste kilde til energi. Stivelsen er pakket i små granuler i en kjemisk struktur som vi ennå ikke har forstått helt. Det vi vet er at stivelsen fordøyes forbausende godt i tarmkanalen, og er en viktig årsak til at fedme og andre kostholdsrelaterte sykdommer velter innover vårt land. Hvis vi forstår mer av stivelsesgranulene, kan vi også forstå hvordan vi kan bekjempe kostholdsrelaterte sykdommer som diabetes og hjerte – karsykdommer.

 

Adam O’Toole, Bioforsk

Adam  O’Toole er  forsker ved Bioforsk og ekspert på biokull og bærekraftig landbruk. Når invitasjonen går ut og temaet er ”dette brenner jeg for” benytter Adam sjansen til å snakke om noe helt annet.  Han vil bruke sin pecha kucha presentasjon på «Dyrkning av barn og ungdom: En investering som gir evig avling».

 

Jens Petter Wold, Nofima

”Hvilken farge har egentlig melken – og hva har det å si for smaken?”

Melk er et godt eksempel på effekten av lysspredning.  Lysspredningen sier noe om i hvilken grad lyset går rett frem i et produkt og også om hvor langt det får gå før det blir kastet i en annen retning. I rent vann går lyset rett frem, men så fort det er mye partikler i vannet, vil lyset støte på disse og bli reflektert i ulike retninger. Sikten i vannet blir kortere, og det vil se mer grumsete ut. De viktigste fargestoffene i melk, betakaroten og riboflavin tilsier at melken skal være gul-oransje, faktisk ganske lik laks…

Fettpartiklene i melk forårsaker imidlertid kraftig lysspredning, noe som gjør at melken blir ugjennomsiktig. Hvitheten kommer av at alle bølgelengdene i det synlige (fra blått til rødt) spres omtrent like mye.  – Men hva har det å si for smaken?
Hva var Pecha Kucha igjen?
Pecha Kucha er et japansk uttrykk som tilsvarer det engelske ”conversation”. Konseptet innebærer at du har 20 bilder x 20 sekunder til å presentere ditt prosjekt på mest mulig fengende måte. Det er konkurranse og publikum stemmer frem sin favoritt