Vitenparken

Fra kilometer til mikrometer – land møter hav langs kyst og strand

Land møter hav i strandfronten: strandsone, fjære og havbunn ned dit bølgene ikke lenger bryter. Elver og bekker frakter næringsstoffer fra land til strandfronten. Tidevann, bølger, strømmer og lys skaper en mosaikk av leveområder og økosystemer for tang og tare, ålegress og andre planter, muslinger, snegler, sjøstjerner, kråkeboller, kreps, krabbe, små fisk og andre organismer.

Landformene, over og under havflaten, er skapt gjennom tusener av år med erosjon fra isbreer og havets bølger og avsetning av løsmasser fra isbreer og elver. Strandfronten snor seg rundt små og store landformer, fjorder og øyer, svaberg og strender med rullestein, sand og leire, deltaer med sand og grus, der elver og bekker munner ut i havet.

Strandfronten er hard i svaberg, myk i sandstrender og på leirbunn. Overflatens mineralsammensetning, mikrotekstur og farge, strømforhold og næringsforhold avgjør om larver fra ulike organismer kjenner seg igjen etter nedarvet hukommelse og slår seg ned, eller ikke.

Den naturlige strandfronten i Indre Oslofjord består av gneis og granitt, kambrosilurisk knollekalk, skifer og sandstein, leir- og sandbunn, med et mylder av små tredimensjonale overflateformer og økologiske smånisjer. Strandfronten har blitt endret med kaier og brygger, moloer og forbygninger, småbåthavner og industrianlegg, boliger og kulturbygg. De opprinnelige innbyggerne i strandfronten har blitt hjemløse.

Den nye sjøfronten med havnepromenade i Indre Havnebasseng bør speile den gamle naturlige strandfronten med dets opprinnelige biomangfold. Hovedøyas strandfront med sin småknudrete kambrosilurisk berggrunn omgitt av bløtere havbunn kan speiles inn i den nye sjøfronten. Vi kan la oss inspirere av naturens egen arkitektur!

–

Johan Petter Nystuen
6 februar 2020