Dato: 16. oktober 

Tidspunkt: 17.30 – 18.30. Dørene åpner kl. 17.00. 

Billett: Hent gratis billett på nettsiden. Begrenset kapasitet. 

Boken beskriver forfatterens erfaringer fra norsk og amerikansk plantebioteknologi gjennom mer enn førti år. Startskuddet for den moderne genteknologien gikk i 1974 da det ble vist at overføring av såkalte rekombinante gener (rDNA) fra en art til en annen gav mottakeren egenskapene til det overførte genet. En metode spesielt for overføring av gener til landbruksplanter styrket troen på at planters egenskaper kunne forbedres med genoverføring, og nye «agrigenetics» firmaer skjøt opp som paddehatter i USA. 

Også i Norge ble rekombinant teknologien sett på som lovende, og Norges Landbruksvitenskapelige forskningsråd (NLVF) investerte betydelige midler i oppbyggingen av genteknologisk kompetanse innen mikrobiologi, husdyr, planter, plantevern og skogbruk på Ås. Fremragende forskning ble etablert på alle områdene i perioden fra 1995 frem mot 2000, og mye av den grunnleggende forskningen som i dag utmerker seg ved NMBU ble etablert i perioden. Forfatterens laboratorium isolerte og patenterte gener for å øke stivelseinnhold i potet og styrkeelement for genuttrykk i kornfrø. Entusiasmen var imidlertid ikke like stor blant politikere og representanter for  landbruke, og i 1993 ble den norske genteknologiloven vedtatt, som i praksis har medført et forbud mot genmodifisert landbruk i Norge. Hovedtrekkene i denne utviklingen beskrives i boken. 

Spesielt i USA gikk utviklingen av genmodifiserte sorter for landbruket raskt. Forfatterens arbeid i Norge vakte interesse hos Pioneer Hi-Bred DuPont i Johnston, Iowa, og forfatteren fikk tilbud om stilling i 2001. Stillingen varte i 5 år, etterfulgt av to år hos Monsanto i St.Louis. Arbeidet gav førstehånds innsikt i strategier, metoder, arter og gener for fremstilling av genmodifiserte landbrukssorter som gjengis i boken. Av spesiell interesse er historien rundt Round-up resistens; som eier av Round-up genet kunne Monsanto dominere markedet. I dag dyrkes genmodifiserte sorter på et areal som tilsvarer 22 ganger det norske fastlandsarealet.

Molekylære metoder har for lengst gjort sitt inntog i planteforedling i form av genmarkører basert på hele geninnholdet i de fleste landbruksartene, inkludert brødhvete, som forfatterens forskergruppe sammen med Graminor AS har arbeidet med. Bruk av genteknologi i form av såkalt genredigering vha teknikken CRISPR er på ny satt på dagsorden, og forventes avgjort både i Norge og i EU om ikke lenge. 

Om forfatteren:

Odd-Arne Olsen  (f.07.06.47) er utdannet cand.real. i genetikk ved universitet i Oslo (UiO) med dr.agric. grad fra Norges Landbrukshøyskole (NLH). Han har vært ansatt ved UiO, Norges landbruksforskningsråd (NLVF), NLH, Høgskolen i Hedmark, NMBU og i en tiårsperiode i bioteknologibedriftene Pioneer Hi-Bred DuPont og Monsanto i USA. Han har vært gjesteforsker ved de amerikanske universitetene Stanford, Cornell, University of California i Davis og Oxford i England. Han arbeider som professor emeritus ved Institutt for plantevitenskap, Fakultet for Biovitenskap ved NMBU.