Vitenparken

Eldre og nye plantesorter

Dermed legges det til rette for å ta i bruk vår egen plantearv og styrke norsk matmangfold. Det bidrar til matsikkerhet å ha egne sorter tilgjengelig for bruk, enten ved å benytte sortene som de er, eller som basis for utvikling av nye sorter. Det ser også ut til at noen eldre sorter kan være mer robuste i møtet med klimaendringer og ekstremvær. – Sparebankstiftelsen DNB har barn og unge som hovedmålgruppe og natur og friluftsliv som et av fire formålsområder for tildelinger. Her ser vi blant annet etter prosjekter som styrker naturkunnskapen og som stimulerer hver enkelt til å ta vare på naturen. Prosjektene Norsk Bruksgenbank nå har fått midler til å igangsette svarer på nettopp dette, og vil på en god måte bidra til å øke kunnskapen om å ta vare på plantearven, bidra til naturmangfold og bærekraftig matproduksjon, sier Eva Grothe, rådgiver i Sparebankstiftelsen DNB.

Bevaring gjennom bruk og langtidslagring

– Det er svært gledelig at Sparebankstiftelsen godkjente vår søknad. Med disse midlene får vi mulighet til å bygge opp en sikrere modell for bevaring gjennom bruk. I tillegg kan vi opprette en trygg måte for behandling og langtidslagring av plantegenetisk materiale, slik at vedlikeholdet reduseres, sier Jasper Kroon. Han er styreleder i Norsk Bruksgenbank og faglig leder i Solhatt økologisk hagebruk som står for oppformering av grønnsaksfrø fra eldre norske sorter.

De siste årene har gårdbruker Johan Swärd, en av våre fremste pionerer når det gjelder å undersøke egenskaper og ta i bruk de gamle norske og nordiske kornsortene, bygd opp og bevart kornbeholdningen i Bruksgenbank for korn. Nå overføres dette arbeidet til Norsk Bruksgenbank, der Økologisk Spesialkorn DA skal stå for oppformering. Et lager for frø til korn skal etableres på Hellerud gård, og Norges Vel skal stå for lagring og distribusjon.

Når ut til barn og unge sammen med Vitenparken

Den norske selvforsyningsgraden var i 2018 ca. 50 prosent. I en stadig mer urolig verden og med et skiftende klima er dette svært lavt og noe som bør vekke bekymring. Å påvirke til bevisstgjøring rundt hvilke muligheter plantearven vår gir, og hvilken verdi den har, blir derfor stadig viktigere.

– Vi ønsker å øke kunnskapen om og interessen for vår plantearv blant kommende generasjoner. I samarbeid med Vitenparken Campus Ås skal vi arrangere 8-10 matverksteder der barn og unge kan lærer hva maten vi spiser er, og hvordan den blir til. Vi skal også utvikle informasjonsmateriale og aktiviteter rettet mot ungdom med interesse for landbruk og bærekraftig matproduksjon. Som en del av arbeidet til Vitenparken vil også forskningsdatabasen Kore oppdateres med ny forskning på plantegenetisk materiale. Og vi vil rette oss mot unge bønder, det er jo de som på sikt skal ivareta plantearven, sier Henriette Vivestad som er prosjektleder i Norges Vel.

Utreder visningssenter for norsk plantearv

– Gjennom urbanisering har kunnskapen om hvor maten kommer fra blitt fjernere enn tidligere da du gjerne kjente bonden du kjøpte maten fra. Et permanent fysisk formidlingssenter for å vise fram vår plantearv og gjøre mangfoldet mer tilgjengelig vil være med å sette fokus på dette på nytt.

Det er flere lokasjoner i Norge som kan vært egnet og vi vil i prosjektet se på markedet for dette og potensielle fysiske plasseringer av et slikt senter, i tillegg til å kartlegge potensielle investorer, sier Vivestad.

Hun ser for seg at et slikt senter enten kan være et nytt frittstående senter eller tilknyttes allerede eksisterende sentre som har mulighet til utvidelse. Og nevner Kornets Hus i Hjørring i Danmark som et godt eksempel å lære av.