Vitenparken

Klimaendringer og planteforedling

Klimaforskere sier av vi vil få et varmere og villere klima. Vi får varmere sommer og lengre vekstsesong, noen steder lengre perioder med tørke og andre steder perioder med mer regn. Lengre vekstsesong kan for en del produksjoner føre til økte avlinger forutsatt at vi har sorter som kan utnytte den lange sommeren. På den annen side kan flerårige planter som er tilpasset en kald, men stabil vinter få problemer med kort og ustabil hvileperiode.

Varmere og våtere klima fører sannsynligvis til at vi får inn nye plantesykdommer og da trenger vi nye resistente sorter.

Det er sannsynlig at vi for en del kulturer kan benytte sorter utviklet for andre og varmere himmelstrøk, mens det fore en del arter som er tilpasset våre lange daglengder vil være nødvendig med sorter tilpasset dette.

I sum er det viktig å opprettholde en norsk planteforedling og det er viktig å ha et bevart genetisk mangfold som forskere og planteforedlere kan hente genmateriale fra.

Genetisk variasjon i nytteplantene er grunnlaget for planteforedling, og det er bønders utvalg av spesielt egnede planter gjennom flere tusen år som har gitt oss kulturplantene vi dyrker i dag. I moderne tid er nye og effektive metoder for planteforedling tatt i bruk og det har gitt oss sorter med helt andre egenskaper enn de vi dyrket for 100 eller 1000 år siden.

Forbedring av sorter i aktivt landbruk

Opp gjennom historien er såkorn, frø og settepoteter tatt inn til Norge, og etterhvert er det blitt utviklet nye sorter og landsorter som er unike og tilpasset dyrkingsvilkårene i Norge. Bønder har ved å ta frø av de beste plantene til videre dyrking sørget for at det over lang tid er utviklet landsorter.Etterhvert har moderne foredling i Norge og i utlandet i løpet av 1900-tallet gitt oss sorter som passer vårt klima og våre dyrkingsbetingelser. Og så er mekanismen slik at etterhvert som nye og bedre sorter kommer til, så opphører bruken av de gamle og de står dermed i fare for å bli borte.

Tradisjonelt er det planteforedling som har vært den viktigste brukeren av genressurser i planter. Gener i et mangold av foredlingsmateriale har vært brukt til kryssing og utvalg for å skape bedre sorter til dyrking og produksjon. Og fortsatt er det slik at den viktigste grunnen til at genetisk materiale tas vare på er at det skal være tilgjengelig for foredling i framtida.

Behov for moderne planteforedling

Foruten vårt ønske om stadig å utvikle bedre plantesorter for å øke produksjonen av mat til en økende befolkning, er det også slik at det kreves betydelig foredlingsinnsats for å holde produksjonen på dagens nivå.

Alvorlige plantesykdommer utvikler mer aggressive former og vil føre til redusert produksjon dersom vi ikke holder tritt med bedre og mer motstandsdyktige plantesorter. Varslede klimaendringer vil også gi store utfordringer for landbruket, og da vil tilgang til et variert genmateriale bokstavelig talt være gull verdt.

Nye plantesorter kan gi helsebringene mat

De senere år er det også fokusert sterkt på sammenhenger mellom ernæring og helse. Undersøkelser har vist at det er store forskjeller på innhold av næringsstoff og helsebringende substanser i ulike sorter, og et stort utvalg av sorter og genotyper har derfor et stort potensiale, både for å gi en bedre ernæringssituasjon i fattige land, og for å gi bedre helse til mennesker med et usunt kosthold i rike land.

I Norge er planteforedling samlet i det privatiserte selskapet Graminor AS. Graminor driver foredling i de viktigste kulturvekstene i Norge, deriblant gras og kløver til förproduksjon, korn, frukt og bær.

Kilder

Norsk genressurssenter – https://www.nibio.no/tema/mat/plantegenetiske-ressurser/godkjenning-av-plantesorter-og-planteforedling

Norsk genressurssenter – https://www.nibio.no/tema/mat/plantegenetiske-ressurser/godkjenning-av-plantesorter-og-planteforedling/planteforedling