Vitenparken

Det finnes trolig 60.000 arter i Norge, men vi kjenner bare til 43.705 arter. I Norge har vi dag 4438 rødlista arter. 2355 arter er truet. 

Hvor er det biologiske mangfoldet i jordbruket?

Det biologiske mangfoldet i jordbruket omfatter både de ville og de kultiverte artene og sortene. Mennesket har drevet med jordbruk i en eller annen form i om lag 12.000 år. I løpet av denne tida er det mange arter som har funnet sin nisje i kulturlandskapet. For eksempel er det mange arter som er knyttet til enger, slåttemarker og beiter, eller som trives på åkerholmer, i steingjerder og tuntrær. Etter at det ble vanlig å bruke store maskiner, har landbrukspraksisen endret seg ganske mye, og det gjør det vanskelig for mange av artene som har tilpasset seg å leve i jordbrukslandskapet. 24 % av de truede artene i Norge er knyttet til kulturmark.

I tillegg til de ville artene vi finner i kulturlandskapet, er jordbruket fullt av kultivarer og sorter, foredlet fram gjennom tusenvis av år.

Nytten av vilt biologisk mangfold

Alle kulturplantene våre har sitt opphav i ville planter. Så har menneskene gjennom tusener av år valgt ut de plantene med gunstigst egenskaper, de som ga mest og best mat og som tålte å dyrkes der menneskene bodde. De ville plantene har fortsatt et genutvalg som kan være nyttig å hente inn i de foredlede sortene.

Mange av de ville artene som er knyttet til kulturlandskapet gjør viktige jobber for oss. Blant annet er de pollinatorer, de er fugler og rovinsekter som spiser skadeinsekter, de er bolig eller vertsplante for slike fugler og insekter, de hjelper til med nedbrytning i jorda, og mange andre viktige jobber. Les mer om dette under “Mangfoldige hjelpere”.

Genetisk mangfold i jordbruket – grunnlaget for matsikkerhet

Mangfoldet i landbruket er en av de mest verdifulle ressursene bønder forvalter. Ulike plantesorter har ulike gener og dermed ulike egenskaper. Genene og genkombinasjonene som utgjør dette mangfoldet kalles genetiske ressurser. Når man bevarer et mangfold av sorter er det større sannsynlighet for at man har sorter som tåler endrede dyrkingsforhold. Noen planter kan ha spesiell motstandskraft mot skadedyr og sykdommer, mens andre kan tåle dårlig jordsmonn, tørke eller flom. Sortsmangfoldet sørger også for et mangfold av lukt, smak og farge, høyde, modningstidspunkt og andre egenskaper

Biologisk mangfold forsvinner 

Så mye som 75 prosent av det plantegenetiske mangfoldet i landbruket gikk tapt de siste 50 årene av det 20. århundre. Nærmere halvparten av den genetiske variasjonen innenfor viktige husdyrraser er også blitt borte. Når det genetiske mangfoldet av viktige matplanter og husdyr blir borte, mister bøndene også muligheten til å drive et landbruk tilpasset lokale forhold. I et lite land som Laos for eksempel, forvalter bøndene flere tusen sorter ris i sine åkre. Hver sort ris har en unik genetisk sammensetning, som kan gi: 

• Forskjellig smak, lukt og farge 
• Motstand mot forskjellige sykdommer og skadedyr 
• Tilpasning til ulike geografiske forhold 
• Tilpasning til endringer i klimatiske forhold 

Det er ikke tilstrekkelig å lagre genressursene i genbanker. Kun gjennom bruk av mangfoldet kan en kontinuerlig evolusjon av genetisk materiale opprettholdes. Biologisk mangfold i landbruket er et resultat av 12 000 års praksis der bønder har valgt ut ut og foredlet plantesorter og husdyrraser. Dette mangfoldet er sterkt truet i dag. Menneskeskapte klimaendringer forsterker denne effekten mange steder, og reduksjon i biologisk mangfold reduserer bøndenes mulighet til å tilpasse seg klimaendringene. 

Kilder

• SABIMA: Hva er naturmangfold?
• Utviklingsfondet: Mat, landbruk, sult og biologisk mangfold
• NDLA: Biologisk mangfold
• Artsdatabanken: Hvor finnes de truede artene?