Arts- og sortsmangfold i jordbruket

Det finnes mellom 6 og 7000 plantearter i verden som brukes til mat. Likevel kommer 66 % av alle avlingene fra bare ni arter. De ni er sukkerrør, mais, ris, hvete, potet, soyabønner, sukkerbete, kassava og oljepalme. Sortsmangfoldet i jordbruket har over hele verden gått raskt ned i løpet av de siste hundre årene. Det genetiske mangfoldet i matplanter er avgjørende for landbruket. Hva vi klarer å ta vare på for framtiden avgjør hvilke muligheter kommende generasjoner vil få til å dyrke mat under endrede klima- og miljøforhold.

Foto: Stiftelsen Kore.

Biologisk mangfold i landbruket – grunnlaget for matsikkerhet

Mangfoldet i landbruket er en av de mest verdifulle ressursene bønder forvalter. Her skal vi hovedsakelig ta for oss plantene, men både matplanter og husdyr finnes i mange varianter. Variasjonene sikrer tilpasning til forskjellige klima og jordbrukssystemer, gir oss et mangfold av smaker og matvarer, og hjelper oss å møte etterspørsel i markedet. Biologisk mangfold er grunnlaget for matsikkerhet i fremtiden. Ulike plantesorter har ulike egenskaper, og når man bevarer et mangfold av sorter er det større sannsynlighet for at man har sorter som tåler endrede dyrkingsforhold. Noen planter kan ha spesiell motstandskraft mot skadedyr og sykdommer, mens andre kan tåle dårlig jordsmonn, tørke eller flom. 

Biologisk mangfold er genetisk mangfold

Genene og genkombinasjonene som utgjør dette mangfoldet kalles genetiske ressurser. Disse ressursene opprettholder dagens matproduksjon og støtter levebrødet til bønder over hele verden. Men vi trenger også disse ressursene for å møte fremtiden. Bønder trenger en konstant tilgang på nye plantevariasjoner for å tilpasse seg når jordbruk og klima forandrer seg og for å etterkomme nye behov og ønsker i markedet. Dette krever avling og frø-seleksjon og kan bare fungere så lenge den genetiske frøbasen blir vedlikeholdt og er tilgjengelig.

Bærekraftig landbruk og bevaring av det biologiske mangfoldet i landbruket er faktorer som henger nøye sammen. Bevaring, bruk og videreutvikling av det biologiske mangfoldet i jordbruket, er en forutsetning for å drive et lokalt og behovstilpasset landbruk.

Artsmangfold

Mange matplanter tilhører samme art, som så er foredlet til å bli mange ulike sorter. Tomat er for eksempel arten tomat, men finnes i uendelig mange sorter, som gir tomatplanter med ulik vekstform og tomater i alle mulige størrelser, farger og fasonger. Artsmangfoldet hander altså om større hovedgrupper. I Norge dyrkes det i dag mange ulike arter matplanter, men ikke alle dyrkes i store volum. Det vi dyrker mest av er korn (ulike typer, mest bygg), poteter, gulrot, salat, løk og epler. 

Hos Statistisk sentralbyrå finnes det statistikk over produksjonen av både potet, korn og grønnsaker.

Det eksperimenteres med nye avlinger som kan fungere i vårt klima, nye arter som vi ikke har dyrket her tidligere, blant annet quinoa og søtpotet.

Sortsmangfold

En sort er som nevnt en foredlet variant av en art. For eksempel er “Mikeli” en sort hodekål, og hodekål er en kultivar av den ville arten Brassica oleracea. Andre kultivarer av samme art er blant annet brokkoli, blomkål, knutekål og rosenkål.

Sortsmangfoldet i landbruket er et stort reservoar av spennende smaker, dufter, farger, næringsstoffer, historier og muligheter. Det er det genetiske grunnlaget for all matproduksjon og avgjørende for våre utsikter til å sikre denne produksjonen mot plantesykdommer, skadegjørere og effektene av klimaendringer. Plantemangfoldet er derfor den viktigste enkeltstående miljøfaktoren for landbruket idag, nettopp fordi den avgjør om det vil være mulig å tilpasse matproduksjonen til endrede miljøforhold. Slik kan et stort sortsmangfold betraktes som en livsforsikring for framtidige generasjoner, samtidig som det allerede i dag gir oss muligheter til å møte endrede ernæringsbehov og behov i landbruksproduksjonen. Men plantemangfoldet forsvinner i en rivende fart, og lovverk og reguleringer gjør tilgangen til disse ressursene – og bruken av dem – stadig vanskeligere.

Foredling av plantesorter

Mens moderne foredling har som et mål at en ny plantesort skal gi homogene planter i en åker, er mange gamle sorter mer uensartet. For enkelte produksjonsformer er uensartethet også en fordel, for eksempel ved at en del planter i en mer uensartet populasjon klarer seg fint i en tørkesommer eller står imot soppangrep i en usprøytet åker eller ved at plantene modner ulikt, slik at man kan høste kål for salg fra en åker over lenge tid, og ikke behøver å høste alle på en gang.

For kommersiell dyrking i store kvanta, må det brukes godkjente sorter. Spesielt er det kravet til at sorten skal være uniform/skillbar som har stoppet mange gamle sorter.