Fruktvekster

De plantene der vi hovedsakelig spiser den delen med frø i, kaller vi fruktvekster. Botanisk sett er frukten den delen av planten der frøene sitter, uavhengig av om planten smaker søtt eller ikke. Det kan for eksempel være tomat, paprika, squash, gresskar eller agurk, men selvfølgelig også det vi pleier å tenke på som frukt, slik som eple, plomme og appelsin. De fleste fruktene er avhengig av at blomstene blir pollinert av insekter for å kunne utvikle seg.

Tomaten Ansofs gule. Foto: solhatt.no.

Tomat

Ansofs gule

Ansofs gule er en sort som har blitt dyrket i Norge i ca. 100 år. Plantene har en kraftig, kompakt vekst, ca. 100-120 cm meter høye. Ansofs gule er en relativt sen sort og egner seg derfor ikke til dyrking på friland. I umodent stadium er fruktveggene middels tykke, men de blir bløte når tomatene er fullmodne. Planten produserer store klaser med små, varmgule, runde tomater – de fleste på rundt 30 gram. Smaken er søt og god.

Ansofs gule er oppført som tradisjonssort på Norsk sortsliste.

BILDE

Norderås Busk

Tomatsorten ‘Norderås Busk’ er et resultat av foredlingsarbeid som ble gjort ved Institutt for grønnsakdyrking ved Norges Landbrukshøgskole (nå NMBU) i 1950-årene. Sorten kan også plantes på friland. Fruktveggene er tykke, men fruktene blir bløte når tomatene er fullmodne. Sorten er forholdsvis tidlig, robust, har god smak og gir høy avling. Den er ganske motstandsdyktig mot sykdom, og tåler en del regn og kjølig vær. På busktomater trenger man ikke å fjerne sideskudd, men det er en fordel å begrense antallet stammer til 3 eller 4. Dette gir en mer kontrollert vekst med mindre bladverk og større frukter. For mye bladverk øker faren for soppsykdommer.

Norderås Busk er oppført som tradisjonssort på Norsk sortsliste.

BILDE