Hva trenger planter for å vokse?

Vekk nysgjerrigheten til elevene og finn svaret gjennom ulike forsøk. Vi anbefaler at dere setter av 3 – 4 timer i løpet av en uke. Gjør gjerne forsøkene mens det fremdeles er kaldt ute (under 10 grader).

Trinn: 1. – 2. trinn

Vanskelighetsgrad: Enkel

Tidsbruk:
3-4 timer i løpet av 1 uke. Gjerne mens det ennå er kjølig ute (ikke over 10 grader).

Kompetansemål:

  • Undre seg, utforske og lage spørsmål, og knytte dette til egne og eller andres erfaringer.
  • Presentere funnene sine og beskrive hvordan en har kommet frem til dem.


Læringsmål:

  • Kunne lage hypoteser om hva karse trenger for å spire og vokse i samarbeid med andre.
  • Kunne teste hypotesen gjennom observasjon.
  • Vite hva en plante trenger for å spire og vokse.

Begreper: Frø, plante, spire, vokse, mangle, hypotese, temperatur.

Vurdering: 
Kunne tegne resultatet av dyrkeforsøket, kunne samtale om observasjonene og konklusjonene og kunne lage en oppskrift på hvordan man dyrker karse på best mulig måte.

Utstyr: Karsefrø, melkekartonger, bomull eller jord, plastikkpose, kjøleskap, skap og vinduspost.

Aktivitet

  1. Begynn med å presentere karsefrøene og hente opp forkunnskaper om hva frø trenger for å spire, og hva planter trenger for å vokse.
  2. Forhåpentligvis kommer de fram til vann, lys, varme, luft og noe å vokse i.
  3. Diskuter med elevene hvordan man kan teste dette ut. Man kan så frø og:
  • Sette det i vindusposten og vanne
  • Sette det vindusposten og ikke vanne
  • Sette det i vindusposten og la det stå i vann
  • Vanne og sette det i et skap uten lys
  • Vanne og sette det ut i kulda
  • Legge frø på en skål uten bomull og vanne dem.

Del klassen i grupper og la de følge med på hver sitt forsøk. Etter 2 – 3 dager observerer de hva som har skjedd og tegner det.

Etter 4 – 5 dager gjentar de og undersøker forskjellene.

Gjennomfør en fagsamtale med læreren i hver forsøksgruppe om hva frøene har fått, hva de har manglet og hva som har skjedd.

Til slutt går det an å legge opp til at elevene lager en presentasjon i full klasse eller i grupper der hvert forsøk er representert med en elev når de presenterer. Oppsummering til slutt i plenum.

Tips og feller

Dersom elevene ikke kommer fram til alle faktorene, kan læreren lage sin egen hypotese. For eksempel: “Jeg tror planter trenger luft for å vokse.”

P4C

Hvem skal ut? (Se bilde under.)

Funfacts

Noe frø og planter trives under ekstreme forhold, f.eks. kaktus (veldig tørt) eller vannliljer (veldig vått).

Det finnes blant annet en plante som blir kalt for likblomst, som slipper ut en lukt av råttent kjøtt og fersk avføring for å tiltrekke seg fluer. Fristende! Fluene pollinerer blomsten, som vokser på Sumatra. Vi finner altså ikke likblomster i Norge, dessverre. Eller heldigvis?

Visste du at det finnes kjøttetende planter som vokser vilt i Norge? De spiser små insekter for å få litt ekstra næring, siden de vokser på næringsfattige steder. Soldogg ligner litt på en stor munn og lukker seg sakte rundt byttet sitt når det lander på planta. Tettegras og blærerot er to andre kjøttetere.

Forslag til bildesammensetning i en hvem skal ut-oppgave. Her er det ikke noe riktig svar, det viktigste er at elevene begrunner valget sitt. Alle er planter, men alle skiller seg også ut, på sin måte. Her er det viktig å kunne observere og sette ord på det man ser. HVA er det som skiller kaktusen fra gulerota?