Art
En art er alle individer som under naturlige forhold kan forplante seg med hverandre og få fertile avkom, samtidig som de ikke kan forplante seg med individer fra andre, tilsvarende grupper. Å få fertile avkom betyr at man får barn som igjen kan få egne barn (kilde: snl).
Artsmangfold
Antallet arter og bredden av arter.
Avling
Avling er den delen av kulturplantene som høstes og utnyttes videre til menneskemat eller fôr. Størrelsen på en avling måles vanligvis i kilogram per dekar (kg/daa). Både mengden og kvaliteten på avlingen avgjør hvor vellykket en vekstsesong har vært. Jordsmonnets evne til å forsyne plantene med næring, klima, vekstperiodens lengde og agronomisk dyktighet påvirker resultatet (kilde: snl.no).
Beredskap
Beredskap er det å være forberedt til innsats for å møte uventede kritiske situasjoner.
Bestøving
– se pollinering
Biologisk mangfold, biodiversitet, biomangfold
Bioloisk mangfold er summen av mangfoldet i naturen. Det vil si forskjellene innenfor en art, mellom alle artene og mellom økosystemene de lever i. (kilde: sabima.no)
Ettårig plante
Ettårige planter vokser opp, setter frø og dør i løpet av ett år. De fleste overvintrer som frø. I naturen er slike planter ofte pinoérplanter eller planter som vokser der det er stor grad av forstyrrelse. Vinterettårige planter spirer derimot om høsten og overvintrer som små frøplanter, f.eks. høsthvete og høstrug. Ettårige planter har oftest liten og tynn, lysfarget rot. Ettårig kalles også annuell. (kilde: snl.no)
Ex situ bevaring
Bevaring utenfor naturlige habitater/leveområder.
F1-hybrid
En hybridsort som utvikles ved at to utvalgte foreldrelinjer, som hver på sin side har vært innavlet i mange generasjoner, krysses. Foreldrelinjene er innbyrdes svært ulike linjer. Hybriden får en positiv krysningseffekt (heterosis) og utseendemessig blir F1-hybridene svært ensartet. Frø tatt fra en F1-hybrid vil imidlertid ikke gi planter som er like som morplanten.
Flerårig plante
Flerårige planter lever over flere vegetasjonsperioder og blomstrer som oftest flere ganger. Hos trær og busker vokser rot- og skuddsystemet fra år til år. På det overjordiske skuddsystemet anlegges hver sommer knopper som overvintrer og først neste vår skyter ut til en ny skuddgenerasjon. Hos flerårige urteaktige planter, stauder, dør de overjordiske delene bort hver høst, og planten overvintrer med rotstokk, løk eller knoll. Flerårig kalles også perenn. (kilde: snl.no)
Frøprodusent
En som dyrker fram planter med hovedformål å skaffe frø som senere kan sås for å dyrke for eksempel matplanter.
Gener
Gener er oppskrifter for egenskaper hos levende organismer. Vi sier at gener koder for egenskaper. Gener går i arv fra én generasjon til den neste, og kalles derfor også arveanlegg. Gener består av DNA og er plassert på kromosomer inne i cellen. Hvert gen har sin avgrensede plass på DNA-tråden, og plassen kalles et lokus (kilde: snl.no).
Genetisk mangfold
Variasjonen innenfor en art. Et eksempel: Det finnes mange ulike sorter tomater, og alle har litt forskjellige gener. Det gjør at noen tomatsorter vil overleve bedre enn andre om det for eksempel spres en tomatsykdom. Sånn er det også i den ville naturen. (kilde: sabima.no)
Innavl
Når individer som er nært beslektet får avkom. Avkom som er resultat av innavl kan derfor ha en rekke sykdommer og negative egenskaper som for eksempel nedgang i levedyktighet og fruktbarhet (innavlsdepresjon).
In situ bevaring
Bevaring av arter i omgivelsene der de har utviklet sine særegne egenskaper. In situ bevaring er det motsatte av ex situ bevaring.
Isolasjonsavstand
Avstanden som må være mellom to sorter for at de skal være sortsekte og ikke krysse seg. Avstanden kan variere fra 2-3 meter for de hovedsakelig selvpollinerende, som havre, til flere kilometer for kryssbestøvede sorter som for eksempel spinat.
Kjønnet formering
Kjønnet formering vil si at begge foreldrenes arveanlegg blandes og fordeles, så avkommet får nye og andre kombinasjoner av arveanleggene enn foreldrene. På denne måten kan arten hele tiden endre seg med miljøet rundt.
Kryssbestøvning, krysspollinering
Pollen overføres mellom ulike planteindivider av samme art. Gener fra foreldreplantene kombineres da tilfeldig. I kryssbestøvende vekster fører selvbestøving til innavl og at avkommet får kombinasjoner av genvariater som er ugunstige eller til og med dødelige.
Kultivar
En varietet av en plante som er brukt i landbruk eller hagebruk. Kultivar er en undergruppe av en art. Kultivar brukes for å skille kultiverte planter fra ville planter. I en hierarkisk taksonomi er rekkefølgen slekt, art (species, sp.), underart (subspecies, subsp.), kultivar (cv.).
Legde
Når kornet/avlingen legger seg ned på åkeren. Kan komme av regn, vind eller at det blir stående for lenge. Legde gjør at det blir vanskeligere å treske kornet.
Monokultur
Monokulturer er jorder og åkre hvor man dyrker én vekst på store områder. En kornåker er for eksempel ofte en monokultur. Monokultur gjør det enkelt å så, pleie og høste maskinelt. Det motsatte av monokultur er polykultur.
Naturmangfold
– se biologisk mangfold.
Pollen
Pollen er hannlige, haploide (n) spredningsorganer hos frøplantene. Pollenets viktigste oppgave er å spre hannplantens genetiske materiale til hunnplanten (kilde: snl.no).
Pollinering
Pollinering eller bestøvning er overføring av pollen fra pollenbærerne til et arr, enten på den samme planten eller på en annen plante. Overføring av hannlige kjønnsceller til plantens hunnlige reproduksjonsorgan. Pollinering kan skje ved hjelp av blant annet vind, vann, insekter og fugler.
Polykultur
Polykultur er når man dyrker ulike vekster sammen på samme område, for eksempel når gulrot og løk dyrkes sammen i samme seng. Det er plasseffektivt og utnytter ressursene godt, men krever mer manuelt arbeid enn monokulturene.
Populasjon
De individene av én og samme art som lever innenfor et område eller et økosystem.
Selvbestøving/selvpollinering
En tvekjønnet blomst blir pollinert av pollen fra samme blomst. Ved selvpollinering vil en plante bli bevart helt lik fra generasjon til generasjon.
Sort
I jord-, hage- og skogbruk brukes sort om en gruppe av dyrkede planter som kan skilles fra en annen gruppe av samme art på grunnlag av utseendemessige, fysiologiske, kjemiske eller andre kjennetegn, og som ved kjønnet eller ukjønnet formering beholder disse kjennetegnene (kilde: snl.no).
Sortsekte
Frø fra sortsekte plantesorter vi gi planter som er like som morplanten, så lenge de ikke har blitt krysspollinert med pollen fra en annen sort. Åpenpollinerte sorter er vanligvis sortsekte. F1-hybrider er ikke sortsekte.
Toårig plante
Toårige planter spirer og vokser vegetativt det første året. De danner en bladrosett og lagrer næring i røttene. Bladene dør oftest om høsten, men de døde restene beskytter den korte stengelen. Annet år vokser stengelen sterkt og det dannes blomster og frukt. For å fullføre den toårige utviklingen krever disse plantene vernalisering – en periode med lav temperatur mellom de to vekstsesongene. Hvis plantene dyrkes i varmt veksthus setter de ikke blomst. Eksempler på toårige planter er gulrot, kål, blomkål, bete og selleri. Toårige planter kalles også bienner. (kilde: snl.no)
Vegetativ formering
Vegetativ formering er ukjønnet formering som skjer ved at deler av en organisme løsner og frigjøres og derved sprer og formerer arten. Da dette ikke innebærer noen reduksjonsdeling og kjønnsprosess, er avkommet, klonen, genetisk sett helt lik morplanten. I hagebruket er vegetativ formering av praktisk betydning ved bruk av avleggere, stiklinger, podning og okulering.
Åpenpollinert sort
Sorter som pollineres fritt innenfor en populasjon og inneholder en naturlig variasjon av planter. Slike sorter kan man høste frø fra og dyrke videre med. Avkommet vil i stor grad ligne morplanten, forutsatt at den ikke har blitt krysset med en annen sort.