Vitenparken

Svalbard Globale frøhvelv markerer tiårsjubileum i februar 2018. Frøhvelvet rommer verdens største samling av såvarer, og samlingen inkluderer duplikater av frøsamlinger som ligger i genbanker rundt om i verden.

– Med tanke på den globale politiske situasjonen og klimaet som er i endring er det på tide at frøforsyningen kommer høyere på den landbrukspolitiske agendaen, sier Jasper Kroon, daglig leder i Solhatt økologisk hagebruk.

Hensikten er å ha et sikkerhetslager for den store genetiske variasjonen innenfor verdens matplanter.

– Takket være Svalbard Globale frøhvelv fylles genbanken i Aleppo i Syria opp igjen. Norske myndigheter har lagt mye prestisje i etableringen av frøhvelvet, og initiativet høster stor internasjonal anerkjennelse, sier Kroon.

Såvarer fra utlandet

– Paradoksalt nok er Norge fullstendig avhengig av grønnsaksfrø fra utlandet. Når du kjøper en kålrot i dagligvarebutikken i vintersesongen kan du være rimelig sikker på at den er en sort som har blitt utviklet i Norge, og som regel har også kålrotfrøene blitt produsert i Norge. Men nesten alle andre grønnsaker du finner i disken, bortsett fra poteter, har blitt dyrket med bruk av utenlandske såvarer. Jo da, stikkløk produseres i Norge, men frøene brukt i produksjonen av stikkløk er ikke norske, sier Kroon og legger til:

– Både den globale politiske situasjonen og klimaet endrer seg. Landbruks- og matdepartementet skriver på sin egne nettsider at klimaendringer øker behovet for nye plantesorter. Norge er blant landene i verden med det mest nordligste jordbruket. Dette krever sorter av grønnsaker som passer i vårt klima. Men i Norge finnes det, per dags dato, ingen sortsutvikling innenfor grønnsaker.

Mister kompetanse

Norge er altså avhengig av utenlandske sorter av grønnsaker, og sortsrettighetene er i stor grad eid av multinasjonale frøselskaper. Utvikling av sorter egnet til det norske klimaet står ikke høyt på prioriteringslisten hos disse, mener lederen i Solhatt.

– Markedet for nordiske sorter er ikke stort nok, og dermed er foredlingsarbeidet bedriftsøkonomisk ikke lønnsomt. Samtidig fører oppkjøp og sammenslåinger blant store frøselskaper til en stadig større maktkonsentrasjon av ressursene og kompetansen. Så Norge står ikke bare uten sortsutvikling innen grønnsaker, men også uten kompetanse på dette.

– Hva bør Norge gjøre med dette?

– Jeg mener at Norge må sette i gang tiltak på lik linje som det gjøres innenfor korn, engvekster, bær og potet. Men selvfølgelig på en annen målestokk.

– Hvordan kan Graminor bidra?

– Det er ikke sikkert at det er oppgaven til Graminor til bidra med dette. Jeg nevnte dem i innlegget for å gi et eksempel på et politiske tiltak som fungerer. Tiltaket har ført til at Norge har en høy selvforsyningsgrad for såkorn, såfrø av engvekster og settepotet. Graminor hadde ansvar for en del norske grønnsakssorter som fortsatt stå på Norsk offisiell sortsliste, men i 2015 tok vi i Solhatt over ansvaret for disse sortene fordi grønnsaker ikke er deres satsingsområde. Men de kan bidra med kompetanse. Sortsutvikling innenfor grønnsaker og korn har tross alt en del til felles.

Kan gi økt grønnsaksproduksjon

– Hva vil økt frøforsyning bety for grønnsaksnæringa i Norge?

– Å satse på sortsutvikling innenfor grønnsaker vil bety at vi man kan få økt grønnsaksproduksjon i Norge, særlig i Trøndelag og nordover. Man kan få et større mangfold av vekster og sorter med kortere veksttid, og som tåler lavere temperaturen og midnattssol bedre. Vi ser en utvikling at flere starter med småskala hagebruk der ingen skulle tro at nokon kunne gro. Helt utrolig hva man kan dyrke 600 meter over havet eller langt nord for polarsirkelen. Men det krever sorter som tåler dette klimaet.

– Er dette særlig viktig i økologisk dyrking?

– Ja, dette er viktig i økologisk dyrking fordi man trenger robuste sorter. Og det særlig viktig i andelslandbruk og andre former for grønnsaksproduksjon på mindre skala. Ofte dyrker disse produsentene et større mangfold av sorter, og mange sorter finnes det knapt sortsutvikling i. Men jeg tror også at det er viktig for konvensjonell landbruk med tanke på klimaendringer og den globale politiske situasjonen som endrer seg. Det innebærer en risiko å være fullstendig avhengig av utenlandske såvarer, sier Jasper Kroon.

Kilder

Bondebladet – https://www.bondebladet.no/ytring/vil-ha-mer-norsk-utvikling-pa-gronnsaksfro/