Vitenparken

Pollinering

15-30 % av maten mennesker spiser er pollinert av insekter, og insektpollinering er nødvendig for 75 % av alle planter som dyrkes som menneskeføde. Både biller, fluer, bier og sommerfugler pollinerer planter i Norge.

Det er påvist 208 ville biearter i Norge, hvorav 35 arter er humler. I tillegg kommer honningbien, som regnes som husdyr. Ca. 30 prosent av bieartene i Norge er rødlistet. Det er registrert mer enn 6.000 arter av blomsterfluer, sommerfugler og biller, og mange av disse er viktige for pollineringen. I gruppene fluer, sommerfugler og biller er ca. 20 prosent av artene rødlistet (truet eller nær truet) i Norge. De viktigste truslene mot insektene er intensivt jordbruk og gjengroing. Det er mange og sammensatte årsaker til at insektene er i tilbakegang.

Verdien av insektenes arbeid i verden er anslått til 5 000 milliarder kr pr. år (IPBES 2016). Antallet og mangfoldet av pollinatorer i Norge er avtakende, og frøproduksjon fra mange planter enten avhenger av, eller har fordel av, blomsterbesøk fra insekter. Det er for eksempel estimert at frøproduksjonen for 80 % av norske villplantearter er avhengig av pollinering.

Nedbrytning

Insektene gjør også en stor jobb med å føre næring tilbake til jorda fra døde planterester, åtsler, og ikke minst bæsj. I Australia druknet beitene i kumøkk og fluer da europeerne innførte kyr. De hjemmehørende australske møkkbillene var nemlig bare tilpasset tørr møkk fra pungdyr. Løsningen ble å introdusere 1,7 mill. møkkbiller av 43 forskjellige arter fra Afrika. Halvparten av artene etablerte seg, og mengden nitrogen som ble ført tilbake i jorda steg fra 15 til 75 %. Det viser hvor viktig insekter kan være i nedbrytning (selv om det sjelden er ønskelig å flytte arter mellom kontinenter på denne måten).

I svenske skoger ble det gjort et forsøk hvor maur ble fjernet fra små områder med skogbunn. Det gjorde at de vanligste urteaktige plantene ble enda vanligere, og urteaktige planter er lettere å bryte ned enn vedaktige planter som røsslyng og bærlyng. Dermed ble det mer næring tilgjengelig i jorda, akttiviteten til en del jordbakterier økte, og store mengder nye og gamle planterester ble brutt ned. Dermed sank faktisk jordas lager av karbon og nitrogen med ca. 15 %.

I tillegg til insekter er bakterier, sopp, virus og virvelløse dyr i jord helt nødvendige i alle økosystemer. Men vi vet lite om hvem de er, hvor mange arter og individer, hva de står for og hvordan samspillet er mellom ulike arter.

Plantevern

Ikke nok med at insektene sørger for pollinering og næring til jorda, de er også viktige for å holde skadedyra i sjakk. Sammen med edderkoppene spiser de ganske mange insekter som gjør skade på åkeren. Mange har for eksempel bladlus som favorittrett, og det er hendig for oss. Men de spiser ikke bare bladlus, de har en variert diett, så for å holde insektene og edderkoppene på åker og eng, må vi sørge for at det er gode vilkår for blant annet spretthaler og ulike fluer også. Dessuten har ofte larver og voksne dyr forskjellig diett. På ett stadie kan insektet være rovdyr, i det neste planteeter. For eksempel spiser gulløyelarver bladlys, mens de voksne spiser blomsternektar. For å få nyttige, bladlusspisende larver, må det altså finnes nektarproduserende blomster til de voksne også.

Jordlevende organismer, blant annet sopp og bakterier, kan både forårsake sykdom på planter, og beskytte mot sykdom. Her er det foreløpig mye vi ikke vet.

Kilder

• Norsk institutt for naturforskning (NINA): Hvilke betydning har insektene i naturen vår
• Agropub.no: Biologisk mangfold og Edderkopp og andre nyttedyr i korn og eng
• Økologisk Norge: Biomangfold i landbrukets tjeneste
• NIBIO: Vårt biologiske sikkerheitsnett forvitrar
• Artsdatabanken: Kunnskapsstatus for insektspollinering i Norge
• Insektenes planet (Sverdrup-Thygeson, A. 2018). J.M. Stenersens Forlag AS, Oslo