Lover og regler i Norge

For å sikre at frøene som blir solgt i Norge er sortsekte, har god kvalitet og spireevne og ikke bærer med seg sykdommer, reguleres omsetning og bruk av frø, knoller og annet plantemateriale av mange ulike lover, forskrifter og direktiver . De fleste ligger under matloven.

Salg av frø

Det er bare såvareforretninger som er registrert hos Mattilsynet, som har lov til å omsette såvare. Såvareforretninger kan selge videre til forhandlere, som igjen selger til forbrukerne. Generelt skal alle frø som selges være sertifisert av Mattilsynet eller tilsvarende myndighet i et annet EØS-land.

Dette er lov:

  • En bonde har lov til å bruke såkorn eller frø fra egen avling, men kan ikke selge egne frø.
  • Tilfeldig utveksling av såvare fra en bonde eller gartner til en annen er lov. En slik form for omsetning skal ikke være basert på aktivt tilbud om salg eller bære preg av forretningsdrift.
  • En hageeier kan gi bort eller utveksle frø med andre hageeiere.
  • Frøbibliotek rettet mot hageeiere og hobbydyrkere kan legge til rette for utveksling av frø.
  • Genbanker o.l. kan drive en ikke-kommersiell omsetning av korn og frø med formål om bevaring og bærekraftig bruk av plantegenetiske ressurser. Genbanker o.l. kan ta seg betalt for sine tjenester, altså omsette til selvkost. Denne type virksomheter skal være registrert hos Mattilsynet.
  • Ideelle organisasjoner har lov til å distribuere frø til hobbybruk.

Sortslista

Norsk offisiell sortsliste viser de sortene som er godkjent for sertifisert produksjon og/eller er rettsbeskyttet i Norge. Såvare av arter der det er definerte sorter kan bare produseres og sertifiseres i Norge dersom den er av en sort som er registrert på norsk offisiell sortsliste eller på EUs felles sortslister over godkjente plantesorter. (Puh! Tungt! Sakset direkte fra såvareforskriften.) Det er Plantensortsnemda som gir ut lista fem ganger i året. På den står også bevaringsverdige sorter og tradisjonssorter av grønnsaker. For disse gjelder litt andre regler enn for “vanlige” sorter.

Bevaringsverdige sorter

En sort kan godkjennes som bevaringsverdig dersom den er av interesse for bevaring av plantegenetiske ressurser. Videre må sortens opprinnelsesområde identifiseres. For godkjenning som bevaringsverdig sort stilles det mindre strenge krav enn for ordinære sorter, blant annet er det mindre strenge krav til ensartethet, det vil si at alle avkommene er like.

Myndighetene skal avgjøre sortens opprinnelsesområde, og i hvilket område sorten skal tillates omsatt. Såvareproduksjonen skal kun skje i opprinnelsesområet eller tilsvarende område.

Omsetning av bevaringsverdige sorter skal være mengdebegrenset, og totalt sett bare utgjøre en viss andel av den mengde såvare som omsettes samlet for arten. Foreløpig har ikke mengdene som har blitt dyrket i Norge vært i nærheten av denne grensen. (“Hver medlemsstat skal for hver bevaringsverdig sort sikre at mengden av frø som markedsføres hvert år, ikke overstiger den mengden som er nødvendig for å produsere grønnsaker av den berørte sorten på det antall hektar som angis i vedlegg I.” Listene over hektar per grønnsak finnes i kildelisten, under lenkene Kommisjonsdirektiv.)

Vedlikehold av sorten skal foregå i sortens opprinnelsesområde. Sorten kan altså ikke avles på og tilpasses nye dyrkingsforhold andre steder i landet. Bevaringsverdige sorter kan bare omsettes i sitt opprinnelsesområde.

I Norge er følgende sorter godkjent som bevaringsverdige sorter (Norsk sortsliste 30.3.2020):

  • Kålrot Trøndersk Hylla, sukkerert Engelsk sabel og Margsukkerert Bremer, Domenbygg, Svedjerug, hvetesortene Dala lantvete, Ölands lantvete, Fram, Diamant II og Ås II, og potetsortene Rød gulløye, Rød Kvæfjord og Tromøypotet.

Tradisjonssorter

En plantesort kan godkjennes som tradisjonssort av grønnsaker dersom den ikke har særlig kommersiell produksjonsverdi. Såvare av tradisjonssorter av grønnsaker kan bare omsettes i småpakninger.

I Norge er følgende tre sorter godkjent som tradisjonssorter (Norsk sortsliste 30.3.2020):

  1. Sukkerert Tidlig grønn sabel
  2. Tomatsortene Ansofs gule
  3. Norderås Busk.

Planteforedlerrett

Planteforedlerrett/rettsbeskyttelsen varer i 20 år (korn og grønnsaker). En planteforedlerrett kan opprettholdes inntil utgangen av det 20. kalenderår etter det året da planteforedlerretten ble meddelt. Etter 20 år, er sorten ‘fri’ og en kan brukes av andre uten lisensavgift. Formering av en beskyttet sort til dyrkerens private bruk, er tillatt. I Norge gjelder dessuten at enhver uten begrensning kan lage formeringsmateriale av rettsbeskyttede sorter til eget bruk, også med tanke på salg av produktene, f.eks. bær, frukt, grønnsaker, korn (‘bondensrettigheter’). Dessutten kan rettsbeskyttede sorter kan fritt brukes i forskning og videre foredling.