Norske plantegenetiske ressurser
Det genetiske mangfoldet innen planter er en nødvendig og verdifull ressurs som det er viktig å bevare og utnytte på en bærekraftig måte. Den genetiske variasjonen i naturens plantearter har gjort det mulig å utvikle dagens nytteplanter og kulturvekster, og har derfor vært selve grunnlaget for utviklingen av hele vår sivilisasjon. Bruken av dette mangfoldet til kontinuerlig tilpassing av kulturplantene er grunnlaget for å opprettholde et bærekraftig jordbruk, så vi kan produsere sunn mat og nok mat til alle.
![](https://vitenparken.no/wp-content/uploads/sites/6/2020/04/kepalok-laskala-1.jpg)
Mat- og landbruksproduksjon
Norske plantegenetiske ressurser omhandler alle vekster som kan brukes i mat- og landbruksproduksjon. I det nasjonale programmet defineres plantegenetiske ressurser til å omfatte variasjon innen og mellom plantearter som har en aktuell eller potensiell sosial eller økonomisk bruksverdi (jmf det engelske uttrykket «socio-economic value»). Alt materiale må være av norsk opprinnelse eller av norsk relevans.
Dette definerer norske plantegenetiske ressurser
- Nyttevekster med opprinnelsesområde i Norge, f.eks. viltvoksende gras, bær, krydder- og medisinplanter, tilpasset norsk klima og med brukshistorie i Norge.
- Ville slektninger til kulturplantene (Crop Wild Relatives) som kan ha genmateriale av verdi for fremtidig foredling av nye plantesorter.
- Stamformer av kulturplanter med opprinnelse i Norge.
- Gamle landsorter og landraser oppstått ved vedlikehold og utvikling hos bønder i det førindustrielle jordbruket.
- Gamle sorter fra tidlig planteforedling for norske forhold og sorter fra profesjonell planteforedling, enten fra norsk planteforedling eller fra foredling rettet mot det norske markedet.
- Nyere sorter foredlet i eller tilpasset til Norge, som ikke lenger er sortslistet eller markedsført i landet. Plantemateriale med særlig viktig genetikk for klimatilpasning og tilpasning til norske vekstbetingelser, og som ikke er i aktivt bruk.
- Innførte planter som uten aktive foredlingstiltak har tilpasset seg norske vekstbetingelser slik at de er unike og verdifulle for Norge.
- Varianter av nytteplantene som har oppstått etter at enkeltpersoner har oppdaget, oppformert og tatt vare på tilfeldige krysninger eller mutasjoner, og som samtidig er unike og verdifulle for Norge.
![](https://vitenparken.no/wp-content/uploads/sites/6/2020/03/hodekal-kvislar.jpg)
Norske kulturarvsorter
I flere århundrer har det blitt avlet frø av grønnsaker i Norge. Før 1800 brukte bøndene verden over såvarer som de enten hadde produsert selv, eller byttet med naboene. På begynnelsen av 1800-tallet ble de første frøforretningene etablert, og mot slutten av 1800-tallet begynte norske bønder i økende grad å bruke utenlandske grønnsakssorter, blant annet fra Nederland og England. Men da første verdenskrig brøt ut i 1914 ble det slutt på all frøimport. For å opprettholde frøforsyningen oppnevnte staten en frøavslkomite, og med økonomisk støtte fra staten fikk norsk frøavl på kort tid et betydelig omfang. På 1920 tallet hadde norsk frøavl sin storhetstid. I 1921 ble det for eksempel avlet 15.000 kg kålrotfrø og 17.000 kg ertefrø, noe som var nok til å dekke Norges behov. På denne tiden ble det til og med eksportert frø av sukkererter til Danmark. Mye av det gamle norske sortsmaterialet stammer fra denne perioden. Men i dag finnes det ingen sortsutvikling og nærmest ingen frøavl i Norge. Graminor driver sortsutvikling innen korn og potet, engvekster, frukt og bær, men ikke grønnsaker. De jobber heller ikke med kulturarvsorter innen korn. Avviklingen av Frøsenteret på Hellerud tidlig på 2000-tallet betydde i praksis slutten på sortsutvikling innen grønnsaker. Bortsett fra såvare av nepe og kålrot, finnes det nesten ikke norskprodusert såvare av grønnsaker på markedet i dag. Mesteparten av grønnsaksfrøene, også det som pakkes til hobbymarkedet, kommer fra utlandet.
Frøavl av grønnsaker
I den nordiske genbanken NordGen bevares det ca. 250 sorter av grønnsaker og urter som stammer fra Norge. Men disse sortene er kun tilgjengelig i begrensede mengder. Solhatt økologisk hagebruk startet med frøavl av grønnsaker i 2012, og satser blant annet på eldre norske sorter av grønnsaker som ikke har vært tilgjengelig på mange år.
Kilder
- Norsk genressurssenter: Plantegenetiske ressurser
- Norsk genressurssenter: Norske plantegenetiske ressurser
- Norsk genressurssenter: Plantesorter og nytteplanter
- Solhatt økologisk hagebruk: Spirer nytt initiativ i norsk grønnsaksfrøavl
- Graminor: http://www.graminor.no/