Et mangfold av ville slektninger

Det genetiske mangfoldet for mat og landbruk omfatter alle genetiske ressurser, også plantenes ville slektninger. Vi vet ikke i dag akkurat hvilke genetiske ressurser som kan være nyttige i framtida. Derfor er det behov for et rikt reservoar. Genressurser kan gå tapt dersom de dør ut eller ikke er i bruk. De siste par tiårene har genressurser fra vill flora fått større oppmerksomhet. Også norsk flora inneholder plantearter og genressurser som kan bli verdifulle for mat- og landbruksproduksjon.

Robuste vekster

Ville planter fungerer som et stort reservoar av genetisk materiale som det er viktig å bevare i naturen, blant annet fordi genene der får utvikle seg og tilpasse seg til endringer i klima og andre vokseforhold. De kan bidra til å gi matplantene resistens mot skadedyr og sykdommer, økt toleranse for for eksempel tørkestress, økt avling og bedre kvalitet.

Et eksempel på at ville slektninger er nyttig, fikk vi da et virus herjet i risavlingene i Asia på 1970-tallet. Viruset kalles grassy stunt virus (GSV). Ingen av rissortene folk dyrket var resistente mot viruset, og mange mistet hele avlingen. Av 6723 ulike typer vill og dyrket ris, var det bare én art som var resistent mot viruset, den ville risslektningen Oryza nivara. Forskerne krysset den med andre rissorter, og lyktes med å lage rissorter som ikke blir syke av viruset. Det hadde ikke vært mulig hvis ikke Oryza nivara både var ivaretatt i sitt ville miljø, og kjent for forskerne som en slektning av den dyrkede risen.

Gras og belgvekster

Vi har store ressurser innenfor fôrplanter som gras og belgvekster, hvor de fleste stammer fra vill flora. De betyr mye for husdyrhold og dermed matproduksjon i land hvor et mye større areal er tilgjengelig til beite og slått, enn hva som er tilgjengelig for å produsere korn og grønnsaker på. Norge har en variert natur og et variert klima, og har derfor ganske store genetiske variasjoner og tilpasninger innenfor vanlige arter.

 

Hodekål og dens ville slektning. Foto av hodekål: Solhatt.no.

Eksempler på norske, ville planter

De fleste av våre dyrkede og økonomisk viktige matplanter stammer imidlertid fra andre regioner, og hittil er gener fra vår flora lite brukt til forbedring av sorter. Eksempler på norske, ville planter som kan bli brukt som genreservoarer for kulturplantene er blant annet vill-løk, villgulrot, strandkål, strandbete og sikori.

Crop Wild Relatives

Norge har støttet et stort, 10-årig prosjekt som omhandler hvordan landbruket kan tilpasse seg klimaendringer, med fokus på å samle og beskytte matplantenes ville slektninger. Crop Trust og Kew botaniske hage i London har hovedansvar for prosjektet, og de har inngått ulike samarbeid og partnerskap med genbanker og planteavlsprosjekter over hele verden. Prosjektet har fire hovedområder, 1) å analysere hvilke planter det er få kjente, ville slektninger av og prioritere disse, 2) samle inn frø av ville slektninger, 3) ta vare på frøene i ulike genbanker og 4) å bruke dem i pre-avl for å klargjøre dem til bruk. I prosjektet fokuseres det på 29 ulike vekster, og prosjektet har partnere  i 32 land over hele verden.

Ressurser

Kilder

< Back