HAV

Bli med oss ned under sjø – og inn i kunstner og landskapsarkitekt Elin T. Sørensens arbeidsprosess der den marine verdenen er vår læremester og kilde til kunnskap og inspirasjon. Utstillingen er en sanseopplevelse som passer for folk i alle aldre – med en egen forskningsstasjon for de minste.

Norwegian BioArt Arena (NOBA) er Vitenparkens nysatsning på kunst og kunstnere som arbeider med til dels levende materialer i møte med vitenskapens verden og verktøykasse. NOBA er unik i norsk sammenheng og den første, fysiske arenaen for biorelatert kunst i Norge.

BioKunst er tverrfaglig av natur, og tar i bruk vitenskapelige prosesser, metoder, tilnærminger og verktøy, gjerne i tett samarbeid med partnere fra andre felt og andre arter og organismer. Gjennom disse prosessene og koblingene blir det økologiske, geografiske, politiske, biologiske og kulturelle diskutert.

NOBAs aller første utstilling i Vitenparken er en kunstopplevelse som oppstår i møte med fjærelandskapet og havet, havets innbyggere – de marine plantene og dyrene, de som forsker på havet – marinbiologene og mange flere.

Du kan også lese mye mer om HAV her.

Utstillingen HAV, sjøstjerne Solstjerna
"Solstjerna"
Gul eller glattsolstjerne (Solister endeca) er et rovdyr, som særlig lever av andre sjøstjerner eller pigghuder og bløtdyr.
Solstjerna er gul til fiolett i farge og finnes vanligvis fra 30 meter og dypere.
Utbredt langs kysten av Sør-Norge og Finnmark, også funnet på Svalbard.
Undervannsfoto: Pernilla Carlsson, marinbiolog NIVA

HAV

Marine økosystemer er under press over hele kloden. Det som står på spill er mangfold av arter og deres økosystemfunksjoner – som også er livsviktige for oss på land. Men der byene møter sjøen har vi mennesker fjernet oss fra tilhørigheten til havet. Fjæra er nemlig en bioøkologisk sone med stor betydning for alt livet på jorda. Det kan vi også lære ved å studere fossilt materiale – for jo mer strandnært jo mer fossilt liv er det å spore. Så langt er tendensen her i Norge at byutviklingen skjer på menneskenes interesser. Men hvordan kan vi bygge ut i sjø uten å ødelegge for livet i vann – for da ødelegger vi samtidig for oss selv.

Sjøstjerner og tangkimer på NTP-murstein fra forsøk ved NIVA forskningsstasjon Solbergstrand, oktober 2019. Foto: Annike Flo.

For å kunne hjelpe til med å skape bedre leveforhold i de urbane sjøområdene må man leve seg inn i havlandskapet og forsøke å forstå livet under vann så godt vi kan. Det har kunstner og landskapsarkitekt Elin T. Sørensen gjort i sitt doktorgradsarbeide. Hun går bokstavelig talt under overflaten og oppdager en verden som er ganske annerledes enn på landjorda. En verden som huser enorme krefter med marine organismer som lever fra fjæra og ned til de største dyp. For å finne måter å samskape med omsorg for blåskjell og andre sjødyr utforsker hun sjøen gjennom en-til-en-møter med marint liv, inspirert av det Rachel Carson kaller undringens etikk.

Bryozoa på blæretang, HAV
Bryozoakoloni som bor på blæretang. Elektronmikroskopfoto: Lene Cecilie Hermansen, Imaging Centre, NMBU

For å komme nærmere havet har Sørensen også koblet seg på det marine fagfeltet. Sammen har marinbiolog Eli Rinde ved Norsk institutt for vannforskning og Elin tenkt seg fram til en diversitetsfremmende marin landskapsarkitektur. Problemet når vi lager våre funksjonelle og rasjonelle fjordnære boligområder er at den naturlige kysten rettes ut og forflates. Da blir også den naturlige strandsonas kvaliteter og viktige økologiske funksjoner visket ut. For å fysisk gi rom til liv under vann hjelper en ‘diversitetsfremmende marin landskapsarkitektur’ med å ta disse kvalitetene tilbake.

HAV viser eksempler på løsningsforslag som er oppstått fra kunstneriske visjoner i møte med marinbiologi, tidevannslandskapet og ikke minst sjødyrene selv.

 

HAV, Elin T. Sørensen, Eli Rinde og Tulla Elieson
Marinbiolog Eli Rinde og landskapsarkitekt Elin T. Sørensen får råd av kunstner og keramiker Tulla Elieson. Foto: Karin Beate Nosterud, NTP januar 2020.
Elin T. Sørensen
Tang dyppes i porselensmasse. Foto: Karin Beate Nosterud, NTP januar 2020.
HAV, Elin T. Sørensen
Kambrosilurformer i gips. Foto: Karin Beate Nosterud, NTP januar 2020.

Elin T. Sørensen er billedkunstner, animatør og landskapsarkitekt utdannet i Norge, Finland og Estland. Hennes praksis bygger på stedssensitivitet og en sterk fascinasjon for naturen, og vårt forhold til havet.

Miljøspørsmål har preget Søresnens virke siden 2004. Hun arbeider med åpne kunstneriske prosesser som bygger på samhandling med steder, folk og andre fagområder.

Sørensen er i avslutningsfasen av sin doktorgrad med arbeidstittel Making Space for the Blue Common. Her tar hun for seg dagens praksis for utbygging i sjø og undersøker nye løsninger for undervannslandskapet og den urbane fjæra. Doktorgradens caseområde er Oslos urbane sjøområde med øylandskap og fjæresone i indre havnebasseng og Indre Oslofjord. Her trengs et mer variert fjærelandskap, som gir oss trygge fjordnære byrom med gode livsbetingelser for liv i vann og på land.

Elin T. Sørensen, i strandkanten
Elin T. Sørensen ønsker å komme nær livet i sjøen og bli kjent med alle de små livsformene vi ellers overser; som rur, tangkimer, blåskjell og strandkrabber. I sitt arbeide forsøker hun å finne nye måter å spille på lag med de vi deler verden med. Foto: William Olsson-Tanding 2019

HAV er kuratert av Annike Flo, prosjektkoordinator NOBA
Utstillingens geo-poesi er skapt av Johan Petter Nystuen, professor emeritus Institutt for geofag Universitetet i Oslo

HAV støttespillere
Norsk institutt for vannforskning (NIVA) og NIVA forskningsstasjon Solbergstrand, Drøbak akvarium, Norsk Teknisk Porselen, gipsmaker Jean Waldemar Hoff, NMBU Realtek pilotverksted.

HAV utvikles med finansiell støtte fra

NMBU Såkornmidler for «Sjøplanter og fjærelandskap», et samarbeid mellom BIOVIT og LANDSAM.

NMBUs Idéutviklingsfond i samarbeid med ARD Innovation.

KORO Lokalsamfunnsordninga og Sparebankstiftelsen DNB for kunstprosjektet «Under/sjø», et samarbeid med Fjordtunet, Anne Beate Hovind og Spearos Oslofjord klubb for fridykking, snorkling og undervannsjakt i Oslofjorden.

Program for kunstnerisk utviklingsarbeid. DIKU (PKU), Kunst Musikk Design, Universitetet i Bergen (UiB), Globale samfunnsutfordringer UiB for kunstprosjektet «Matter, Gesture and Soul», et samarbeid med Geir Harald Samuelsen.

Stipendiatstilling 2016-2020 ved Institutt for landskap og samfunn (LANDSAM) NMBU, med hovedveileder landskapsarkitekturprofessor Anne Katrine Geelmuyden og bi-veileder komponist Christian Blom.

Ås kommune, tilskudd til kulturarrangementer.

Stor takk til:

William Olsson-Tanding; Eli Rinde (NIVA), som doktorgradens marin-mentor; Johan Petter Nystuen (UiO) som geologi-mentor; undervannsråd og -foto fra Hartvig Christie og Pernilla Carlsson (NIVA); 3D-visualisering og digital fabrikasjon ved kunstner Ivar Kjellmo; 3D-printing ved kunstner og kreativ teknolog Boris Kourtoukov; Klaus Bareksten og Drøbak akvarium for lån av akvarium og sjødyr fra Indre Oslofjord; Michael Sagen og NMBU Realtek pilotverksted for utforming av system for Sjøbunn/hylle; Noshin Naseri-Lordejani og Jean Waldemar Hoff for utforming av Blæretang/signallbøye. Keramikerne Tulla Elieson, Eirik Gjedrem og Ann Beate Tempehlaug for veiledning om leire og keramisk produksjon; Kaia Kjølbo Rød og Jorun Pedersen ARD Innovation; Hilde-Gunn Opsahl Sorteberg BIOVIT og Ioaioannis Theodorou Sorbonne/ Station biologique de Roscoff; landskapsarkitektstudent Runa Tunheim; Anne Beate Hovind, Tillik Margrete Motzfeldt Haustveit, Karin Beate Nosterud; Spearos Oslofjord og Sergey Gilmiyarov for høsting av sukkertare; videoredigering ved Ivar Kjellmo og Jon Gorospe; utstillingens lyd & lyd design ved Film IT; risografi-trykk ved Camilla Skibrek.

Se bilder fra åpningen og les mer om utstillingen her.