Author: marked

Hvordan kan en råtten epleskrott bli til en ny, saftig gulrot? Bli med inn i Kretsløpslaboratoriet på en spennende oppdagelsesferd under føttene våre! Her møter vi jordas usynlige superhelter og lærer hvordan naturens magiske kretsløp fungerer..

Hva gjør elevene?

Elevene blir delt inn i grupper og roterer mellom seks interaktive, stasjonsbaserte oppgaver som aktiverer alle sanser. De får blant annet besøke Dufttårnet, hvor de lukter på ulike matlukter for å utforske og sortere duftene. Ved Energipuslespillet får elevene koble matvarer til energibruk slik at de kan se sammenhengen mellom matsvinn, energi og klima – f.eks at to poteter tilsvarer fire timer Playstation. Ved Æsjometeret får elevene en visuell demonstrasjon av mat som brytes ned, vurderer hvor høyt det slår ut på ”æsj-skalaen” og utforsker samtidig den livsviktige biologiske prosessen som foregår når dødt organisk materiale brytes ned. På Mikroskopsafari, bruker elevene stereoluper og USB-mikroskoper på jordprøver for å finne meitemark, spretthaler, sopptråder, nematoder og midd.

Undervisningen flyttes bort fra skolebenken til en aktiv, flersanselig læringsarena. Elevene får et personlig og engasjerende forhold til jorda under føttene sine, og ser hvordan lokal sirkularitet og biologisk mangfold er en av nøklene til å løse globale samfunnsutfordringer.

Kompetansemål: 

Naturfag etter 7. trinn:  

• Gjøre rede for betydningen av biologisk mangfold og gjennomføre tiltak for å bevare det biologiske mangfoldet i nærmiljøet  

• Utforske og beskrive ulike næringsnett og bruke dette til å diskutere samspill i naturen 

Mat og helse etter 7. trinn: 

• Sortere avfall i forbindelse med matlaging og forklare hvorfor det er viktig å gjøre det 

• Utnytte matvarer og rester fra matlaging og reflektere over eget matforbruk  

Kan også være relevant for fagene: Samfunnsfag (bærekraftig utvikling, personlig økonomi og globale utfordringer) og Kunst og håndverk (formgiving, tegneteknikker og sanselig utforskning).

Kompetansemål: 

Mellomtrinnet:
Matematikk etter 5. trinn: 

• lage og programmere algoritmer med bruk av variabler, vilkår og løkker 

Naturfag etter 7. trinn: 

• utforske, lage og programmere teknologiske systemer som består av deler som virker sammen 

• utforske elektriske og magnetiske krefter gjennom forsøk og samtale om hvordan vi utnytter elektrisk energi i dagliglivet

Kunst og håndverk etter 7. trinn: 

• bruke programmering til å skape interaktivitet og visuelle uttrykk 

Hvordan ser dagen til en pollinator ut, og hvorfor er de så viktige for både planter, dyr og mennesker? Pollinatorenes meny lar elevene utforske disse spørsmålene på en måte de vil huske lenge, og de vil få kunnskap og redskaper til å hjelpe pollinatorene der de bor.

I undervisningsopplegget Pollinatorenes meny får elevene et viktig innblikk i hvilken rolle pollinerende insekter spiller i økosystemet og hvordan vi kan hjelpe dem med å gjøre den viktige jobben de gjør. Undervisningsopplegget foregår som regel i Vitenenga, Vitenparkens egen kjøkkenhage. Gjennom ulike aktiviteter får de leke at de er bier på jakt etter nektar, balansere et økosystem under stadig vanskeligere forhold og lære om tiltak de selv kan gjøre i sitt nærmiljø.

På Vitenparken ønsker vi at lærestoffet for denne aldersgruppen formidles gjennom fysisk utfoldelse, bruk av ulike sanser og historiefortelling. Slik vil kunnskap og engasjement leve videre hos elevene. I Pollinatorenes meny styrkes dette av at aktivitetene foregår utendørs, gjerne i Vitenenga her på Vitenparken.

Kompetansemål: 

Naturfag etter 7. trinn: 

• gjøre rede for betydningen av biologisk mangfold og gjennomføre tiltak for å bevare det biologiske mangfoldet i nærmiljøet 

• foreslå tiltak for å bevare det biologiske mangfoldet i nordområdene og gi eksempler på betydningen av tradisjonell kunnskap i naturforvaltning 

• utforske og beskrive ulike næringsnett og bruke dette til å diskutere samspill i naturen 

Samfunnsfag etter 7. trinn: 

• utforske hvordan mennesker i fortiden livnærte seg, og samtale om hvordan sentrale endringer i livsgrunnlag og teknologi har påvirket og påvirker demografi, levekår og bosettingsmønstre 

• utforske og presentere en global utfordring ved bærekraftig utvikling og hvilke konsekvenser den kan ha, og utvikle forslag til hvordan man kan være med på å motvirke utfordringen, og hvordan samarbeid mellom land kan bidra 

Bærekraftig utvikling som tverrfaglig emne i naturfag: 

• I naturfag handler det tverrfaglige temaet bærekraftig utvikling om at elevene skal få kompetanse til å gjøre miljøbevisste valg og handlinger, og se disse i sammenheng med lokale og globale miljø- og klimautfordringer. Kunnskap om sammenhenger i naturen er nødvendig for å forstå hvordan vi mennesker er med på å påvirke den. Naturfaglig kompetanse kan bidra til at vi finner løsninger for å begrense klimautfordringene, bevare biologisk mangfold og forvalte jordas naturressurser på en bærekraftig måte. 

Bærekraftig utvikling som tverrfaglig emne i samfunnsfag: 

• I samfunnsfag handler det tverrfaglige temaet bærekraftig utvikling om at elevene forstår sammenhengen mellom de sosiale, økonomiske og miljømessige forholdene ved bærekraft. Kunnskap om sammenhenger mellom natur og samfunn, om hvordan mennesker påvirker klima og miljø, og om hvordan levekår, levesett og demografi henger sammen, bidrar til denne forståelsen. I samfunnsfag skal elevene reflektere over og drøfte dilemmaer og spenningsforhold knyttet til de ulike dimensjonene ved bærekraftig utvikling og se at handlinger på både individ- og samfunnsnivå har betydning. 

Dette er en vitenskapelig forestilling som er like fascinerende som den er morsom. 

Hva gjør barna? 

Vår lekne formidler viser frem sine favoritteksperimenter og forklarer hvorfor de avslører noe spennende om vitenskap. Her får barna oppleve demonstrasjoner som det er vanskelig å gjennomføre i klasserommet. Dette er et interaktivt show der barna oppfordres til å reagere og stille spørsmål ved det som skjer, og noen ganger assistere med forsøkene. 

Nysgjerrighet og undring er et viktig utgangspunkt for å lære om verden rundt oss. Når barn får utforske gjennom lek og spennende eksperimenter, vekkes lysten til å stille spørsmål og finne ut hvorfor ting skjer. Forsker-Frederics motto er at lek ikke føles som jobb – gjennom lek, eksperimenter og overraskelser skaper han begeistring og nysgjerrighet  

Rammeplanmål 

Natur, miljø og teknologi 

• Opplever, utforsker og eksperimenterer med naturfenomener og fysiske lover. 

Et rådyr er funnet dødt i Østmarka, men hvilket rovdyr står bak? Bli med på en spennende reise hvor vi jakter etter spor, kunnskap og DNA-bevis for å løse mysteriet! 

Hva gjør elevene?
Elevene tar rollen som forskere og etterforskere og utforsker rovvilt, økologi og hvordan vi kan finne ut hva som skjer i naturen. De undersøker spor etter dyr, lærer hvordan forskere og forvaltere jobber, og bruker kunnskap og ledetråder for å finne ut hvilket rovdyr som står bak. I DNA-laben får elevene hente ut DNA fra ekte ulvebæsj og analysere prøven for å identifisere en ulv. 

Rovvilt kan være et tema som engasjerer og skaper sterke meninger. Derfor har vi utviklet opplegget i samarbeid med forskere, forvaltere, sauedriftsnæringen og andre fagpersoner for å gi elevene et kunnskapsbasert og objektivt møte med temaet. Her får elevene utforske ulike perspektiver og gjøre seg opp egne meninger med naturvitenskapen som utgangspunkt. 

Kompetansemål 

Naturfag etter 7. Trinn 

• Gi eksempler på hvordan naturvitenskapelig kunnskap er utviklet og utvikler seg 

• Gjøre rede for betydningen av biologisk mangfold og gjennomføre tiltak for å bevare det biologiske mangfoldet i nærmiljøet 

Samfunnsfag etter 7. trinn 

• Sammenligne hvordan ulike kilder kan gi ulik informasjon om samme tema, og reflektere over hvordan kilder kan brukes til å påvirke og fremme bestemte syn 

• Reflektere over hvorfor konflikter oppstår, og drøfte hvordan den enkelte og samfunnet kan håndtere konflikter 

KRLE etter 7. trinn 

• Utforske og beskrive egne og andres perspektiver i etiske dilemmaer knyttet til hverdags- og samfunnsutfordringer 

Når elevene sier «Dette var jo faktisk dritgøy!» vet vi at vi har truffet blink, og KodeKunst treffer elevene, helt fra mellomtrinnet og opp på videregående nivå. Det å se den lille stålkula bevege seg målrettet gjennom sanden og vite at det er du som har laget instruksjonene den følger er både fascinerende, meditativt og gir mestringsfølelse! 

KodeKunst lar elevene utforske og utforske programmering på en engasjerende måte. Ved å bruke kommandoer, løkker, variabler og andre grunnleggende programmeringsprinsipper lager elevene programmer som styrer bevegelsene til en stålkule som beveger seg på et brett med sand. I løpet av 90 minutter får de utfolde seg på egne premisser og i eget tempo. Opplegget fungerer like godt for elever som er helt ferske når det kommer til programmering samt de som har programmert en del fra før, og kan gjennomføres både med i med blokkprogrammering og/eller python. 

Selv om turtleprogrammering allerede er en anerkjent metode for å lære seg grunnleggende programmering er det noe helt spesielt som skjer når elevene kommer inn i rommet med sandskriverne. Det å se elevene jobbe målrettet med programmering i en drøy time uten å spørre om å ta pause er nok noe av grunnen til at lærere som har tatt med klassene sine på dette tidligere kommer tilbake år etter år med nye elever. Kanskje tennes det en gnist hos en elev som ikke har skjønt poenget med programmering tidligere? Her får de i alle fall et innblikk i at programmering handler om både kreativitet og problemløsning! 

Kompetansemål: 

Matematikk 1T: 

• formulere og løyse problem ved hjelp av algoritmisk tenking, ulike problemløysingsstrategiar, digitale verktøy og programmering 

Kunst og visuelle virkemidler 1: 

• bruke varierte analoge og digitale verktøy, teknikker og programvare i egne arbeide 

Hva skal vi spise når befolkningen vokser og klimaet endrer seg? Utforsk hvordan matvalgene våre påvirker framtiden, og vær med på å forme morgendagens meny. 

Hva gjør elevene?
Elevene undersøker sammenhengen mellom matproduksjon, bærekraft og forbruk. De får smake på alternative og framtidsrettede matvarer, reflektere over hvordan ulike matvalg påvirker miljø og samfunn, og utvikle egne matkonsepter. Til slutt presenterer og argumenterer de for løsningene sine før klassen gjennomfører sitt eget «Matvalg». 

Matvalget kombinerer smaksopplevelser, kreativitet og samfunnsaktuelle problemstillinger. Gjennom å utforske framtidens mat får elevene erfare hvordan individuelle valg kan påvirke både klima, ressursbruk og matsikkerhet. 

Kompetansemål 

Naturfag 

• Gjøre rede for funksjonene til noen næringsstoffer og diskutere hvorfor et variert kosthold er viktig i et helse- og bærekraftsperspektiv.