Mangfold av kornsorter

Korn og brød har en spesiell posisjon i vår kultur og historie. I Midt-Østen, der kornplantene kommer fra, har man høstet korn til mat i 20 000 år. Åkerbruk med dyrking og lagring av korn førte til at menneskene ble bønder og bufaste. Her i nord har det vært dyrket korn i 4 000 år. I Norge dyrkes i dag mest bygg, dernest havre, hvete og litt rug. Fra de første kornplantene ble sådd og dyrket for over 10 000 år siden har bønder hvert år høstet såkorn av de beste plantene i åkeren, og slik er kornsortene blitt gradvis bedre tilpasset klima og vokseforhold, og avlingene har økt.

Kornsorter Foto: Norsk Landbruksrådgiving Østafjells.

Utgåtte sorter er igjen tilgjengelig

Slik har det bare i Norge oppstått hundrevis av såkalte landsorter der gårder og grender ofte hadde sine egne lokalt tilpassede korntyper. Fra begynnelsen av forrige århundre har moderne planteforedling og nye sorter gradvis overtatt for de gamle landsortene. Levetiden for nye sorter er også blitt stadig kortere, og derfor har både landsorter og nyere sorter fra 1900-tallet blitt borte. Etter hvert ble det tydelig at sortsmangfoldet som forsvant var verdifulle genressurser for framtidas landbruk, og i 1979 ble Nordisk genbank (i dag NordGen) opprettet med formål å bevare frø og planter med genmateriale av kulturplanter.
Genbanken hos NordGen inneholder i dag over 1 600 sorter og landsorter av korn. Små porsjoner av frø av disse er tilgjengelig for planteforedlere, forskere og andre brukere. For bønder som vil dyrke er det mulig å få større porsjoner fra bruksgenbanken. Har du spiredyktig frø av en gammel kornsort er den ønsket til genbanken.

Sortenes egenskaper

Moderne sorter gir som regel størst avling og best kornkvalitet i et moderne jordbruk med moderne dyrkingsteknikker. Det er derfor de gamle sortene byttes ut. Men eldre sorter kan ha egenskaper som egner seg for spesielle produksjonsformer og
for spesialprodukter:

  • I mer ekstensiv drift, f.eks. i økologisk jordbruk uten kunstgjødsel og plantevernmidler har noen eldre sorter vist seg å gi jevn og årviss avling
  • Landsorter er mindre ensartet enn moderne sorter og har stor genetisk variasjon. Det muliggjør videre utvikling av sorten, f.eks. tilpasning til klimaendringer og nye vokseforhold
  • Noen gamle sorter har smak og bake-egenskaper som egner seg for gode og velsmakende bakervarer
  • Noen eldre sorter har høyt innhold av protein, E-vitamin og sporstoffer
  • En del eldre sorter har en proteinsammensetning som personer med matintoleranse tåler
  • Det er marked for mel og bakervarer fra sorter med rike tradisjoner og kulturhistorie
  • Noen sorter kan ha svært spesielle dyrkingsegenskaper, f.eks. svedjerug som tåler basisk jord og som busker seg så godt at den kan gi mer enn 1 000 nye korn av et såkorn

Kilder

< Back