Vitenparken

Skolehagen vår

Vi er så heldige at skolen ligger på det som tidligere var et gårdstun. Dette er i dag skolehagen vår. Vi har ni bed, noen på ca 6 m2 og noen på 10-11 kvadratmeter. Hvert trinn får utdelt sitt eget bed hver vår som de har ansvaret for helt til de lukker det for høsten. Bedene blir fordelt etter hva trinnene skal dyrke og etter plan for vekstskifte, men ofte blir det slik at de yngste elevene har de minste bedene, mens de eldste har de største. Et av bedene er et urtebed med flerårige planter og rabarbra. I tillegg har vi bærbusker langs med en av veggene til skolebygget.

Forkultivering i låven og bomberommet

Arbeidet med å så gjør elevene i klasserommene. Så fort plantene har spirt, flyttes de ut i «låven» vår som er uisolert. Dette er egentlig mer en type garasje. Der har vi pulter med vekstlys over og plastikk rundt for å holde på varmen. Vekstlyset styres av en timer, slik at det står på 12 timer i døgnet. Vi har vekstlyset på om natta fordi det avgir litt varme og dermed skjermer for frost. Vi har også noen vekstlys i bomberommet under gymsalen.

Vanning

Vi har hele tiden praktisert markdekke, noe som gjør at det blir mindre vanning og luking. Så lenge skolen er i drift, er det de forskjellige trinnene som har ansvar for å vanne sitt bed. I sommerferien er det foreldre som vanner skolehagen med vannspredere. Det har det gått bra hos oss at slangene og sprederne har ligget ute hele tiden, slik at det bare er å sette på vannet.

Gjødsel og kompost

Vi har to varmkomposter på skolen. Der kompostere vi matavfall fra klasserommene, personalkjøkkenet og skolekjøkkenet. Stell av varmkompostene er en del av undervisningen for 3. og 4. trinn. De har også ansvaret for å tømme kompostene før sommeren og blande varmkomposten inn i kaldkomposten etter at våronna er ferdig, slik at den får modnet til neste år. Vi har også en kaldkompost med hageavfall. Denne brukes som gjødsel sammen hestemøkk, som vi får fra en av gårdene i nærheten.  

Utstyr

Litt avhengig av hvordan hagen ser ut, er behovet for utstyr variabelt. Utstyr er dessuten kostbart, så begynn i det små, og prioriter: spader, greip, plantespader, jernriver, vannkanner og trillebårer.

Vi anbefaler kompakte dekk uten luftslange!! Dere trenger ikke fullt klassesett av alt, men det er kjekt at flere elever kan jobbe sammen om oppgaven. Det vi bruker mest er trillebårer, spader og greip. Trillebårene og vannkannene er veldig populære.

Høstmarkedet – et solidaritetsopplevelse

Undervisning i bærekraft består av dimensjonene økologi, økonomi og sosial forhold. For å få fram de økonomiske og sosiale sidene, er arbeidet i skolehagen vår rettet mot høstmarkedet som vi går av stabelen i uke 38 hver høst. Høstmarked er avslutningen på hagesesongen. Da rekker vi å høste og lage produkter etter sommerferien. Til markedet inviteres foreldre og familie, samt nærmiljøet. Elevene har forberedt mat og andre produkter fra hagen og naturen rundt. De lager også bærekraftige håndverksprodukter basert på gjenbruk. I tillegg selges kaffe, saft og sveler og kake. Elevene åpner markedet med sang.  

Overskuddet fra markedssalget sender vi til Mavis Home – et barnehjem i Zimbabwe som drives av en privat stiftelse i Ås. Til hvert marked får vi en hilsen fra Mavis om utviklingen i prosjektet og hvordan barna på barnehjemmet har det. Kontakten med Mavis Home er en viktig del av arbeidet i skolehagen.

Fordeler med et høstmarked:

•         Gir et tydelig mål for arbeidet i hagen
•         En happening som virker samlende på elever, foreldre og nærmiljøet
•         Gir rom for mye tverrfaglig arbeid i forberedelsene og gjennomføringen
•         Elevene får reell trening i kjøp og salg, veksle penger og yte service
•         Reduserer behovet for lagring av avling

Utfordringer med et høstmarked:

•         Det krever mye organisering og arbeid i en ellers travel oppstart av skoleåret
•         Innskrenker hva vi kan dyrke da avlingen må tilpasses tidspunkt for høsting/foredling

Skolehagedidaktikk

Alle aktiviteter i skolen skal være forankret i læreplanen, så også arbeidet i skolehagen. Siden skolehage ikke er et eget fag, må målene hentes fra den generelle delen av læreplanen, eller fra målene for de ulike fagene. Etter hvert som man får utvidet arbeidet i skolehagen, åpner det for mange muligheter til å tenke tverrfaglig, og dermed hente mål fra mange fag. Når det er sagt, tror vi at det er lurt å starte i det små, og være litt raus med seg selv. I første omgang er det viktigst å gjøre noen erfaringer, og så kan kravene komme etter hvert.

Det første man bør tenke på, er å la elevene delta aktivt. Forarbeid og etterarbeid i klasserommet øker læringsutbyttet fra hagearbeidet betraktelig. For eksempel: kikke på frøposer og snakke om hvordan og hva man skal så inne, utføre det praktiske arbeidet ute, og så la elevene skrive i «naturdagboka» etterpå. Da får de både reflektert over hva de har gjort og lært, og øvd seg på å bruke faglige begreper.

Den nye læreplanen legger stor vekt på utforskende undervisning. Man kan både gjøre forsøk inne i klasserommet, der man tar med seg det man lærer ut i hagen, eller man kan gjøre forsøk ute i hagen, som man tar med inn i klasserommet til videre bearbeiding. Flere av undervisningsoppleggene på denne siden er lagt opp for å få til denne koblingen.

Vurdering

Det er mye som er morsomt å gjøre i en skolehage, men det er ikke alltid like lett å vurdere elevenes læring. Vi har etter hvert blitt mer opptatt av at aktivitetene må være lagt opp slik at det er mulig for læreren å vurdere om elevene faktisk har lært det som var målet for aktiviteten. For å få dette til, har vi hatt god nytte av «baklengs planlegging», en metode introdusert av Henning Fjørtoft. På småtrinnet har vi hatt god erfaring med «naturdagbok» der elevene skriver og tegner fra dagens aktivitet. På mellomtrinnet er det lettere å bruke skriftlige og digitale presentasjoner. Fagsamtaler, der man snakker om læringsaktiviteten, helst i mindre grupper, gjerne som en del av stasjonsarbeid, er en god vurderingsform både på småtrinnet og mellomtrinnet. Da er det lettere for elevene å snakke, forklare og bruke fagbegreper.

P4C – Philosophy for Children

Ås kommune har i lengre tid jobbet med P4C for å stimulere elevenes evne til å stille spørsmål, argumentere, reflektere og filosofere over åpne spørsmål. Dette er en viktig del av undervisning i bærekraft og dybdelæringen vi skal fremme.  Se https://www.sapere.org.uk/ og https://www.challenginglearning.com/ for mer informasjon.

 

Skolehage som læringsarena for dybdelæring, kritisk tenkning og bærekraft.
Nettressurser utviklet av Brønnerud skole i Ås og Vitenparken Campus Ås.