Vitenparken

Les utdrag fra artiklene “Én celle (+ restråstoff) kan bli flere tusen kilo kjøtt“ og “Landbruksroboter kan bli Norges neste store eksportsuksess” høyt i klassen. Be elevene lage et tankekart om Innovasjon i landbruk. Skriv et felles tankekart på tavla.

“Én celle (+ restråstoff) kan bli flere tusen kilo kjøtt

Science fiction?  Slett ikke. Nofima-forsker Sissel B. Rønning tror det er slik fremtidens kjøttproduksjon kommer til å foregå.

Derfor er hun både glad for, og stolt over at Nofima, som det første instituttet i Norge med offentlig finansiering, turte å gi seg i kast med et forskningsfelt som fortsatt er nokså kontroversielt.

– Matproduksjon står for store deler av klimagassutfordringen globalt. Og kjøttproduksjon er pekt ut som verstingen. Kjøttindustrien er derfor på utkikk etter nye og mer miljøvennlige måter å produsere kjøtt og animalske proteiner på. Dyrket kjøtt, helt uavhengig av dyreproduksjon, er miljøvennlig produksjon av protein til en voksende verdensbefolkning. Derfor er det så viktig at både fagmiljøene i Nofima, og dermed også Norge som mat-nasjon, er langt framme i utviklingen, sier Sissel B. Rønning.

Utgangspunkt er en celleprøve fra en levende ku. En bioreaktor, et serum og noen uker senere kan resultatet være tusenvis av kilo dyrket kjøtt.

Rigide, formelle prosesser

Det hevdes å være noen etiske og regulatoriske dilemmaer knyttet til dyrking av kjøtt. Hvilke ser du?

– Vi snakker om bærekraft, miljømessig, økonomisk og sosialt. Det er mange ansatte knyttet til den konvensjonelle produksjonen av kjøtt – både i landbruket og industrien. Dyrking av kjøtt vil ikke være sosialt bærekraftig hvis det fører til tap av arbeidsplasser. Og så er det dette med innsatsfaktoren i serumet som er «maten» til cellene. Når det gjelder det regulatoriske, er det vel ikke mange dilemmaer, men det er noen rigide, formelle prosesser knyttet til den nye måten å produsere proteiner på. Ifølge Den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet (EFSA) sine regler må det dokumenteres at det er trygt, sier Sissel Rønning, og legger til at det faktisk allerede er tillatt med dykket kjøtt på restauranter i Singapore.

I 2013 kunne man for første gang smake en ekte burger, dyrket i laboratoriet av professor Mark Post ved Universitetet i Maastricht. Denne burgeren, som kostet 2,8 millioner norske kroner å produsere, viste at det går an å dyrke kjøtt i laboratoriet.

Utfordringen nå er å få til storskalaproduksjon som både er billig, miljøvennlig og effektiv, med et sluttprodukt som kan brukes direkte til mat”

(Utdrag fra artikkelen “Én celle (+ restråstoff) kan bli flere tusen kilo kjøtt

(Publisert på Nofima.no 19.10.2022) Lenke til hele artikkelen: https://nofima.no/resultater/en-celle-restrastoff-kan-bli-flere-tusen-kilo-kjott/

“Landbruksroboter kan bli Norges neste store eksportsuksess

Norge kan stå overfor et nytt eksporteventyr. -Landbruksroboter utviklet i Norge har potensiale til å bli en stor internasjonal suksess, sier fagsjef for forskning og innovasjon i Norsk Landbrukssamvirke, Åge Klepp.

Landbruksroboten Thorvald, sprøyteroboten Asterix, og beiteteknologien NoFence. Norge ligger langt fremme i utviklingen av automatiserte landbruksmaskiner.

Klepp mener satsingen på landbruksteknologi er vinn-vinn for Norge.

– En satsing på landbruksteknologi er ikke bare et godt svar på å nå målene i landbrukets klimaplan, men kan også bli en eksportsuksess med betydelig verdiskaping for Norge, sier han.

Samarbeid med landbruket er viktig for å lykkes 

Norske bønder er kjent for å være høyteknologiske og er ivrige etter å ta i bruk nytt utstyr.

Professoren sier han er avhengig av å ha et samarbeidsvillig landbruk som er villige til å være med på utviklingen for at de skal lykkes.

– En fordel med Thorvald er at den er utviklet spesielt til norske forhold. Det gjør den attraktiv for norske bønder, men vil også gi oss en konkurransefordel i fremtiden, sier From….

Må overføre kunnskap fra olje og gass til grønne næringer

Klepp mener vi nå må bruke kunnskapen som vi har opparbeidet oss innen andre felt, som for eksempel olje og gass, og overføre denne kunnskapen til landbruket.

– Potensialet er enormt, så det er nesten litt overraskende at ingen har gjort dette i Norge allerede, sier fagsjefen.”

(Utdrag fra artikkelen “Landbruksroboter kan bli Norges neste store eksportsuksess” hentet fra Landbruk.no, 21.06.2020)

Lenke til hele artikkelen: https://www.landbruk.no/internasjonalt/landbruksroboter-norges-neste-store-eksportsuksess/ 

Undertemaer:

Labprodusert mat

Presisjonslandbruk

Roboter og AI-innovasjoner

Tap av arbeidsplasser

Motstand mot digitalisering av landbruk