Bjørketreet vårt
Aktivitet
Start med P4C-oppgaven (se nederst). Det hjelper elevene til å sortere egenskaper og klassifisere dem. Ut fra det vil dere mest sannsynlig komme fram til hva et tre er, komme fram til begrepene for delene på treet og forskjellen på løvtrær og bartrær.
Dersom man ikke har snakket om årstidene, kan det være lurt å gjøre det først. Koble det til hvilke aktiviteter elevene holder på med i de forskjellige årstidene, hvordan temperaturen er, når elevene har bursdag og andre merkedager.
Mars: Ta bilde av hele treet og de delene av treet man kan ta bilde av nå. Ta også bilde av vinterknoppene. Sett bildene inn i Book Creator og skriv inn begrepene og dato for når bildet er tatt.
April/mai: Følg bjørka tett i denne tida, nesten daglig, for å kunne ta bilde av bjørka i det knoppene brister og bjørka «får museører». Ta bilde av hele treet fra samme vinkel som i mars og nærbilde av knoppene og raklene. Det er nå bjørka blomstrer, og raklene er bjørkas blomster. I blomstringen sprer bjørka store mengder pollen. Prøv å slå på raklene og se hva som skjer (pollenallergikere bør stå i le for vinden)Den kan også observeres som gult støv på biler, på bakken og andre steder. De som har pollenallergi merker det også. Fortsett loggføringen i Book Creator. Hvis man vil lage bjørkesaft, må man tappe sevje fra rett før knoppene brister. (se beskrivelse). Bjørkesaft kan også lages av museørene, eller disse kan tørkes til te. Bladene er spiselige. Smak gjerne på dem
Mai/juni: Ta bilde av hele treet fra samme vinkel som forrige gang og nærbilde av bladene. Smak gjerne på bladene nå som de er fullt utviklet også. Dersom man vil lage visp, må det gjøres nå mens sevja ennå stiger, fram til St. Hans.
August-oktober: Ta bilde av hele treet og nærbilde av bladene. På et tidspunkt begynner bladene å endre farge. Og til slutt faller bladene av. Fortsett å dokumentere med fotografi. Se om dere også kan registrere dannelsen av vinterknopper utover vinteren.
Tips og feller
Velg et tre som er så nært at det lett kan besøkes daglig. Det kan også være lurt å merke «fotoplassen» slik at bildene tas fra nøyaktig samme sted. Dersom man skal tappe sevje, ta greiner eller bark til never, må man ha tillatelse fra grunneier. Raklene sprer pollen fordi de er bjørkas blomster og det finnes både hunn- og hann-rakler på ett og samme tre. Etter blomstring setter bjørka frø. Disse kan det også være interessant å se nærmere på. Ta kontakt med tilsvarende klassetrinn andre steder i landet og sammenlign dato for de ulike fasene.
Bakgrunnskunnskaper og funfacts
Bjørka har vært og er en viktig plante. Både blader, sevje, bark(never) og treverk har vært brukt til medisin, redskaper, fyring og bygging. Bjørka har også inngått blant vekster som har varslet om vær og vekstforhold. For eksempel vet gartneren at det er på tide å beskjære rosene når bjørka spretter. Utbredelsen av bjørk øker, både som følge av endret klima og som følge av mindre beiting i utmark. Det er mellom fire og fem milliarder bjørketrær i Norge – tusen trær for hver nordmann
Nyttige lenker
Bjørk som ressurs i skogen – natursekken.no – opplegg for 5. – 7. trinn, men mange tips å finne.
Følg et tre gjennom årstidene – miljølære – europeisk prosjekt for å registrere endringer hos et tre.
P4C-oppgaven – Hvem skal ut?
Det er ingen fasit. Elevene argumenterer for hvorfor de mener et bilde er annerledes enn de tre andre.
