Norske plantegenetiske ressurser

Det genetiske mangfoldet innen planter er en nødvendig og verdifull ressurs som det er viktig å bevare og utnytte på en bærekraftig måte. Den genetiske variasjonen i naturens plantearter har gjort det mulig å utvikle dagens nytteplanter og kulturvekster, og har derfor vært selve grunnlaget for utviklingen av hele vår sivilisasjon. Bruken av dette mangfoldet til kontinuerlig tilpassing av kulturplantene er grunnlaget for å opprettholde et bærekraftig jordbruk, så vi kan produsere sunn mat og nok mat til alle.

Kepaløk Laskala. Foto: solhatt.no.

Mat- og landbruksproduksjon

Norske plantegenetiske ressurser omhandler alle vekster som kan brukes i mat- og landbruksproduksjon. I det nasjonale programmet defineres plantegenetiske ressurser til å omfatte variasjon innen og mellom plantearter som har en aktuell eller potensiell sosial eller økonomisk bruksverdi (jmf det engelske uttrykket «socio-economic value»). Alt materiale må være av norsk opprinnelse eller av norsk relevans.

Dette definerer norske plantegenetiske ressurser

  • Nyttevekster med opprinnelsesområde i Norge, f.eks. viltvoksende gras, bær, krydder- og medisinplanter, tilpasset norsk klima og med brukshistorie i Norge.
  • Ville slektninger til kulturplantene (Crop Wild Relatives) som kan ha genmateriale av verdi for fremtidig foredling av nye plantesorter.
  • Stamformer av kulturplanter med opprinnelse i Norge.
  • Gamle landsorter og landraser oppstått ved vedlikehold og utvikling hos bønder i det førindustrielle jordbruket.
  • Gamle sorter fra tidlig planteforedling for norske forhold og sorter fra profesjonell planteforedling, enten fra norsk planteforedling eller fra foredling rettet mot det norske markedet.
  • Nyere sorter foredlet i eller tilpasset til Norge, som ikke lenger er sortslistet eller markedsført i landet. Plantemateriale med særlig viktig genetikk for klimatilpasning og tilpasning til norske vekstbetingelser, og som ikke er i aktivt bruk.
  • Innførte planter som uten aktive foredlingstiltak har tilpasset seg norske vekstbetingelser slik at de er unike og verdifulle for Norge.
  • Varianter av nytteplantene som har oppstått etter at enkeltpersoner har oppdaget, oppformert og tatt vare på tilfeldige krysninger eller mutasjoner, og som samtidig er unike og verdifulle for Norge.
Hodekålen Kvislar. Foto: Solhatt.no.

Norske kulturarvsorter

I flere århundrer har det blitt avlet frø av grønnsaker i Norge. Før 1800 brukte bøndene verden over såvarer som de enten hadde produsert selv, eller byttet med naboene. På begynnelsen av 1800-tallet ble de første frøforretningene etablert, og mot slutten av 1800-tallet begynte norske bønder i økende grad å bruke utenlandske grønnsakssorter, blant annet fra Nederland og England. Men da første verdenskrig brøt ut i 1914 ble det slutt på all frøimport. For å opprettholde frøforsyningen oppnevnte staten en frøavslkomite, og med økonomisk støtte fra staten fikk norsk frøavl på kort tid et betydelig omfang. På 1920 tallet hadde norsk frøavl sin storhetstid. I 1921 ble det for eksempel avlet 15.000 kg kålrotfrø og 17.000 kg ertefrø, noe som var nok til å dekke Norges behov. På denne tiden ble det til og med eksportert frø av sukkererter til Danmark. Mye av det gamle norske sortsmaterialet stammer fra denne perioden. Men i dag finnes det ingen sortsutvikling og nærmest ingen frøavl i Norge. Graminor driver sortsutvikling innen korn og potet, engvekster, frukt og bær, men ikke grønnsaker. De jobber heller ikke med kulturarvsorter innen korn. Avviklingen av Frøsenteret på Hellerud tidlig på 2000-tallet betydde i praksis slutten på sortsutvikling innen grønnsaker. Bortsett fra såvare av nepe og kålrot, finnes det nesten ikke norskprodusert såvare av grønnsaker på markedet i dag. Mesteparten av grønnsaksfrøene, også det som pakkes til hobbymarkedet, kommer fra utlandet.

Frøavl av grønnsaker

I den nordiske genbanken NordGen bevares det ca. 250 sorter av grønnsaker og urter som stammer fra Norge. Men disse sortene er kun tilgjengelig i begrensede mengder. Solhatt økologisk hagebruk startet med frøavl av grønnsaker i 2012, og satser blant annet på eldre norske sorter av grønnsaker som ikke har vært tilgjengelig på mange år.

Kilder

< Back