Vitenparken

Beskrivelse av aktiviteten

Introduser tema gjødsel for elevene. Vi sier det lukter penger eller kaller det bondens gull. Det er altså snakk om bæsj, eller rettere sagt husdyrmøkk. Hvordan kan stinkende bæsj være en ressurs? I alt organisk finnes det næringsstoffer som er del av et kretsløp. Stoffene endrer form, men blir ikke borte. Gjødsling med organisk gjødsel er et praktisk eksempel på nettopp dette.

Her skal elevene samarbeide om å utvikle et gjødselforsøk med problemstilling, hypoteser, plan for arbeidet og en rapport til slutt. Elevene dyrker to vekster som er næringskrevende og en vekst med moderat behov for gjødsel. Vi foreslår grønnkål, salat og blomkarse. Grønnkål vokser best med god tilgang på næring, blomkarse er glad i masse gjødsel, mens salat vokser fort og rekker ikke å bruke så mye næring før dere høster den. Del dyrkingsarealet opp i minst tre jordflekker på 1 m2 hver. Sørg for å ha litt avstand mellom firkantene, 40 – 50 cm. er fint. Dere kan også dyrke i pallekarmer. En pallekarm er neeesten 1 m2. Gi de tre jordflekkene ulik behandling. En flekk forblir ugjødsla. Den er kontrollflekken. De andre jordflekkene bli enten gjødsla med gjødseltype nr 1. eller gjødseltype nr. 2.

Utvid gjerne forsøket til flere kvadratmeter og gjødseltyper. Eller gjør forsøket mer vitenskapelig ved å ha flere gjentakelser av de typene gjødsel dere tester.

Gå gjennom i fellesskap hvordan det er lurt å sette opp et forsøk. Her etter modell fra nysgjerrigpermetoden:

1. Problemstilling. F. eks: Hva er det bra å gjødsle med? Denne problemstillingen må spisses for hva mener vi med bra? Problemstillingen bør være konkret. F.eks: Hva er bra å gjødsle med for å få grønnsaksplanter til å vokse mye og se sunne ut. En sunn plante er grønn og ikke slapp.
2. Utform hypoteser som svarer på problemstillingen. La elevene idémyldre hva de kan gjødsle med i grupper og formulere hypoteser. Hvilke hypoteser lar seg undersøke?
3. Lag en plan for å teste ut hypotesene og for å samle data. Hvordan måler vi resultatene? Det kan f.eks. være: antall cm. vekst, fargeforskjeller, smaksforskjeller og vekt. Gjennomfør planen og dokumenter innsamlingen av data.
4. Analyser av hva dere har funnet ut. Gir det svar på problemstillingen?
5. Funnene samles i en rapport.

Gjødsle jorda og plant grønnkål, salat og så blomkarse når faren for nattefrost er over. For en mer detaljert dyrkebeskrivelse, se under. Når sommerferien nærmer seg skal dere høste salaten. Gjør observasjoner først. Hvordan er bladfargen på salat, grønnkål og blomkarse? Er det noen forskjeller? Hvordan ser størrelsen på bladene ut ved første øyekast? Høst salaten. Hold salatene fra de ulike jordflekkene separate. Her finnes flere muligheter for datainnsamling, men det mest naturlige er kanskje å veie salatene. Gjør en smakstest også. Sorter og oppsummer funnene. Hva forsker vi på? Gir dataene noen indikasjon på om noen av hypotesene stemmer? Er det noen betydelig forskjell på salatavlingene mellom de forskjellige jordflekkene? Hva er mulige feilkilder?

Når salaten er høstet kan dere gi grønnkålen og blomkarsen runde nr. to med gjødsel.

 

Salatmatte

• Har jordflekkene produser like mange gram salat? Lag et søylediagram.
• Er det mest hensiktsmessig å snakke om gram, hekto eller kg salat?
• Hvis dere skal fordele salaten mellom dere, hvor mye blir det på hver?

 

Etter sommerferien

Når dere er tilbake etter sommerferien er det på tide å sammenligne grønnkålene og blomkarsen. Hva kan dere observere? Er det noen slående forskjeller? Hvor høy er grønnkålen i de ulike feltene? Hvordan er fargen på bladene til blomkarse og grønnkål? Høst grønnkålbladene i de forskjellige feltene og vei dem. Hvis dere lar stilken og bladene i toppen på grønnkålen stå fortsetter grønnkålen å produsere blader utover høsten.

 

Grønnkålmatte

• Lag søylediagram for høyde og vekt. Har jordflekkene produser like mange gram og cm grønkål? Lag søylediagram.
• Er det mest hensiktsmessig å snakke om gram, hekto eller kg grønnkål?
• Hvis dere skal fordele grønnkålen mellom dere, hvor mye blir det på hver?

La elevene jobbe med datagrunnlaget de har samlet i grupper. De skal finne argumenter for hva slags effekt de ulike typene gjødsel har hatt og lage en rapport med konklusjon.

 

Bonusoppgave

Lag forskjellig gjødsla grønnkålchips. Er det mulig å smake forskjell? https://www.matprat.no/oppskrifter/kos/gronnkalchips/  

 

Forslag til ulike typer gjødsel

• Hagegjødsel/fullgjødsel/kunstgjødsel/hagegjødsel (NKP) (kjært barn har mange navn)
• Kompost av matavfall eller hageavfall
• Husdyrmøkk: hest, ku, geit, sau, høns eller kanin
• Gressklipp
• Tang (skyll den for saltrester eller la den ligge i regnet før bruk)
• Beinmel eller blodmel (kan kjøpes på hagesenter)

 

Dyrkebeskrivelse

Bland ulike gjødseltyper ned i jorda på de ulike jordflekkene.

Så salat og grønnkålplanter inne i slutten av april eller den første uka av mai for å rekke å høste små salathoder før skoleferien. Så salatfrøene ca. 0,5 cm dypt. Hvis dere bruker gamle druebokser kan dere så i fire bokser med ca. 20 frø i hver boks. Da har dere en del ekstra planter. Grønnkålen sås et og et frø i hver sin potte. De må stå lyst og det er lurt å dra plastfolie over pottene til frøene har spirt.

Etter tre – fire uker er de klare til planting. De bør maks stå i fem uker.

Plant to grønnkålplanter i på hver jordflekk for å være på den sikre siden. Den ene må fjernes etter to – tre uker, ellers hemmer de hverandres vekst. Samtidig som dere planter salat og grønnkål, sår dere blomkarse. Så tre frø i hvert hjørne av jordflekkene. Vær nøye med vanningen de første ukene etter planting. Les mer om forkultivering og vanning her.  

 

Bakgrunnsinformasjon, funfacts og lenker

Pekepinn til hva som er rimelige mengder gjødsel:

I forsøket dere lager kan dere selvfølgelig  lage en variant hvor dere tester hva som skjer hvis man gjødsler mer eller mindre enn rimelige mengder.

• Hagegjødsel/kunstgjødsel. Gjødsle med den mengden som står på posen.
• Kompost har ingen maksgrense. Og kan brukes når som helst i sesongen.
• Husdyrgjødsel (unntatt hønsegjødsel) Maks 3 kg per kvadratmeter. Fersk gjødsel skal ikke komme i kontakt med mat så den ferske husdyrgjødselen brukes lenge før dere høster. F. eks kan gjødselen fordeles så 1,5 kg gis på våren og 1,5 kg gis når reddikene er høstet. Hvis husdyrgjødselen har vært kompostert trenger dere ikke tenke på dette. Ps. Kukompost kjøpt i sekker er kompostert og inneholder masse torv så her kan dere bruke mye mer enn 3 kg. Dere trenger ikke være redd for å bruke for mye.
• Hønsegjødsel. Bruk maks 2 dl per. kvadratmeter. Hønsegjødsel fra hagesenter er varmebehandla og inneholder ikke smitte fra dyr, men den er sterk og bør ikke komme i direkte kontakt med plantedeler.
• Gressklipp. Leg 5- 10 cm om gangen fra våren. Legg et nytt lag når det forrige er brutt ned. Etter utgangen av juli er det ikke så stort poeng å legge på mer.
• Tang
• Bein- og blodmel. Bruk mengden som er anbefalt på pakken.

 

Nitrogen

Nitrogen er det viktigste næringsstoffet for å fremme vekst hos planter. Mye nitrogen gjør plantene mørkegrønne, lite gjør dem lysegrønne. Mye nitrogen gir mye blader og lite blomster, lite nitrogen fungerer omvendt. Mye nitrogen gjør at celleveggene i planta blir tynne og mer sårbare for angrep av sopp og skadedyr. Noen planeter vil ha mye andre lite nitrogen og optimal mengde gir sunne planter i god vekst. Lufta rundt oss består av ca. 78 % nitrogen. Vi puster inn og ut gjødsel! Nitrogene i kunstgjødsel kommer direkte fra lufta. Nitrogen i organisk gjødsel er en del av nitrogenkretsløpet. Bakterier henter nitrogen fra lufta og gjør det tilgjengelig for planter, planter tar opp nitrogen, dyr spiser planter, dyrene dør eller bæsjer, dyrene og møkka deres brytes ned og nitrogen blir tilgjengelig igjen for planter.

For mye gjødsling er et miljøproblem. Når det regner vaskes nitrogen ut i bekker og elver, og hvis det blir for mye kan dere se at det blir mye alger, grumsete vann og at bekken gror igjen. Nitrogen kan også danne en forbindelse som blir lystgass. Det er en veldig sterk klimagass og en av grunnene til at jordbruk bidrar til klimaendringer.    

 

En annen variant av gjødselforsøk

https://www.agropub.no/fagartikler/mokkaprosjektet-et-tverrfaglig-forskerspireprosjekt

Fordeler med å bruke organisk gjødsel:

Du blir kvitt et avfallsproblem samtidig som du resirkulerer organisk materiale og næringsstoffer, og matjorda du dyrker i holder seg sunn.