Vitenparken

Maten vi spiser er under angrep fra naturkrefter i omgivelsene. Vi er også under angrep, alt levende og alt som har vært levende er bosted for millioner av små og litt større organismer som både beskytter oss og kan være skadelige. Når liv ender tar naturen over og lager kompost. Men kompost er også begynnelsen på liv og nesten all mat vi spiser har en gang vært kompost. Meitemarken er en komspostarbeider som utrettelig jobber gratis med å resirkulere næringsstoffer. Bli bedre kjent med en som elsker kompost!

Skriv et nedbrytningsdikt

De fleste har hatt en gammel matpakke. Kan noen fortelle horrorhistorier fra kjøleskapet, en glemt matboks, eller kanskje matavfallsbøtta? Alle skriver ned fem ord som beskriver lukt, syn, hvordan det var å ta på hvis du tok på den eller kanskje den til og med hadde en lyd? Vi er altså ute etter beskrivende ord på noe ekkelt som holdt på å brytes ned. Samle ordene på en tavle. Bruk ordsamlingen som inspirasjon og skriv dikt om gammel mat.  

Lag et meitemarkterrarium

Meitemarken er en nedbryter. Gjør en studie av hvordan meitemarken jobber med å kompostere matrester og annet organisk materiale. Bor små hull i tre gjennomsiktige plastflasker og del dem i to.

Fremgangsmåte

• Legg biter av eggekartong i bunnen. Elevene kan rive eggekartongen i biter og klippe opp organisk materiale.
• Legg jord, sand og organisk materiale lagvis oppover i flaskene. Det er nok med ett lag organisk materiale, men fint med flere lag jord og sand. Da kan dere se hvordan meitemarkene blander lagene etterhvert.
• Lag minst tre forskjellige kompostflasker dere kan sammenligne. For eksempel: bananskallkompost, epleskrottkompost og løvkompost. Eller kanskje dere vil ha plast i den ene flaska? Hvis dere vil ha en vitenskapelig tilnærming til nedbrytingsstudiet kan er det fint å veie det organiske materiale så hver kompost får like mye.
• Fordel meitemarkene i de tre flaskene.
• Lag en pappsylinder i mørk papp, eller bruk en stor drikkekartong som dere trer over terrariet så meitemarken kan få jobbe i mørket når dere ikke kikker på dem.

Observasjon og loggføring

Observer forandringer over tid. Før logg over hvordan det organiske avfallet endrer farge og struktur og hvordan meitemarken flytter på innholdet i terrariet.

Loggfør antall meitemark og innhold i flaskene ved oppstart. Gjerne også med beskrivelse av lukt. 

• Observasjoner dag 1:
• Observasjoner dag 7:
• Observasjon dag 14:
• Observasjon dag 21:
• Refleksjoner: Hva har skjedd?

Hvis det ser ut som det blir tørt i flaskene kan dere fukte innholdet forsiktig. Ikke ha for mye vann, da blir det for lite oksygen. Når innholdet i flaskene ser helt nedbrutt ut, eller når dere føler dere ferdige med prosjektet, kan dere åpne flaskene og ta en nærmere titt på innholdet. Hvordan kjennes og lukter jorda? Fins det spor av utgangspunktet? Er det like mange meitemarker? Finner dere små, avlange, gule kuler i jorda? Det er i så fall meitemarkkokonger og neste generasjon mark. Meitemarkene kan dere sette fri i en komposthaug, gi til noen som vil fiske eller ha meitemarkkompost, eller kanskje dere kjenner noen med høner eller ender. Jorda er flott å dyrke noe i og hvis dere dyrker noe spiselig blir sirkelen sluttet og kretsløpet en krets. Matavfall blir ny mat.

 

Bakgrunnskunnskap, funfacts og lenker

Et kompostdikt av Jacques Prévert

FROKOST I DET GRØNNE

Spis på gresset
Skynd dere
En vakker dag
Kommer gresset til å spise dere.

Visste du at

• fluelarver, som er en nedbryter, puster i rompeenden sånn at de kan dykke hele hodet ned i det de spiser?
• det finns flere levende vesener i en håndfull kompost enn det finns mennesker på hele jordkloden? Flaks de er så små ellers ville det blitt trangt.
• skrukketroll er en annen nedbryter som egner seg for innendørs terrarium. https://www.naturfag.no/forsok/vis.html?tid=1891894
• kompostering i alle fall er 12.000 år gammelt. Arkeologer har funnet rester av steinalderkompost på de britiske øyer. Der dyrket de maten sin rett i komposten.
• Indianere pakket noen ganger inn frøene de skulle dyrke i biter av fisk for å gjødsle planten.
• De fleste snegler bare spiser døde planter og derfor er nedbrytere og oppryddingsarbeidere. Men boakjølsneglen spiser andre snegler (den har ca. 70 % kjøtt i dietten) og kan hjelpe til å holde antallet skadelige snegler, som for eksempel brunsnegle i hagen nede. Boakjølsneglen, leopardsneglen eller tigersneglen som den også heter er territoriell og kan dele rivaliserende snegler med sin ene huggtann. Den puster gjennom et hull på siden av “nakken” og legger egg gjennom et annet hull på “nakken” Den har øyne på stilk som alle snegler og glir gjennom livet på et selvprodusert slim.

 

Meitemarkbiologi

En meitemark har ikke øyne, men kan kjenne lys med hele huden sin, den er både gutt og jente, eller tvekjønna som det egentlig heter. Meitemarker som har noe som ser ut som et belte rundt magen er kjønnsmodne og kan lage små gule kokonger med neste generasjon meitemark i. Når det er mange meitemarker på vandring i regnværet er det ofte for å finne nye steder å leve. Da kan de en sjelden gang klatre opp i trær, på husvegger og på biler. De må flytte på seg når det regner ellers tørker de inn.

https://www.ba.no/nyheter/forskning/natur-og-miljo/nei-det-regnet-ikke-mark-de-er-bare-pa-vandring/s/5-8-107957 Og de som dyrker mat burde være glade i meitemark. Marken jobber gratis med å gjøre jorda luftig og næringsrik.

Mer utdypende om meitemarkbiologi finner du her. 

Hvordan lage en litt større meitemarkkompost for jordproduksjon og håndtering av matavfall kan du se her. 

Et undervisningsopplegg med meitemark som tema finner du her.