Vannets kretsløp 2: Et eple-rynketryne, farget nellik, og alle puster vann.
Det er mye rundt oss som vi ikke tenker på at inneholder vann. Her skjærer vi ut et epleansikt og observerer hva som skjer når vannet fordamper fra eplet. Vi gjør også noen enkle forsøk med fordamping og tegner vannets kretsløp med vår egen vri.
Del 1: Et nellik-forsøk, fordamping fra oss, et tre og et eple
Fordamping fra et tre
Sett en pose rundt noen blader på et tre ute. Hva skjer? Treet suger opp vann fra jorda. Vannet fordamper gjennom åpninger i bladene som er så små at vi ikke kan se dem. Når dere setter en pose rundt bladene, kan dere se at det bli vått inne i posen etter noen timer. Velg gjerne bjørk.
Fordamping i et glass
Vi setter to syltetøyglass med litt vann ved siden av hverandre. Et med og et uten lokk. Hva tror dere kommer til å skje med de to glassene med vann? Vannet i glasset uten lokk fordamper. I glasset med lokk fordamper også vannet, men det treffer lokket og veggene av glasset, kondenserer og renner ned langs sidene av glasset igjen. Avhengig av hvor mye vann dere har i glassene tar det et døgn til et par dager før alt vannet i det ene glasset er borte.
Nellik-forsøk
Blomsterforsøket er litt vanskelig å utføre for elevene, så det fungerer best om læreren gjør det som demonstrasjon. Det tar noen dager før dere ser resultatet. Del stilken til nellikene eller rosene i to på langs så den får en splittet stilk. Sett stilkdelene i hvert sitt glass. Ha konditorfarge i det ene glasset eller forskjellig farge i de to glassene. Hva tror elevene kommer til å skje? Og når dere har observert forandringene, hva tror dere har skjedd? Blomsten suger hele tiden opp litt vann med farge. Vannet fordamper mens fargen blir liggende igjen i blomsten. Når stilken til blomsten er splittet kan dere se at den ene halvdelen forsyner den ene halvdelen av nelliken med vann mens den andre forsyner den andre. Roser fordeler vannet annerledes.
Fordamping fra oss
Elevene får hver sin pose. De får beskjed om å puste UT i en pose flere ganger. De må klemme ut lufta mellom hver gang. Hva skjer? Hold på til det blir vått inne i posen. Det tar ca. 20 store pust. Spyttet du i den? Reflekter litt i plenum om hvor vannet kommer fra. Vi mister faktisk en del væske når vi puster. I munnen er det vått og lungene våre er også fuktige. Vannet i kroppsvæskene fordamper når vi puster. Når det er kaldt kan du se vannet som frostrøyk.
Fordamping fra et eple
Så får elevene får hvert sitt eple. De skreller det og skjærer ut ansikter av eplene. Drypp sitronsaft på eplene. (Sitron kan sløyfes, da blir eplene mørkebrune). Strø litt salt på bakepapiret. Sett eplene på saltet og strø litt salt på eplene også. Sørg for at eplene står et sted dere kan følge med på dem. Det tar ca. to uker før de er ferdig skrumpet inn. To pepperkorn eller nellikspiker blir fine øyne om dere vil gjøre ansiktet ekstra livaktig.
Del 2: Oppsummering og tegning av vannets kretsløp
Etter et par dager snakker dere om hva som har skjedd med nelliken. Etter to uker er det tid for å se på epleforsøket også. Hva har skjedd med glassene med vann og eplene? Vis en klassisk plansje av vannets kretsløp med sol, hav og vegetasjon. Hva ser elevene? Prøv å få elevene til å forklare plansjen i plenum. Oppsummer forsøkene dere har gjort. Så tegner elevene sine egne versjoner av vannets kretsløp. Hva med å tegne vannets kretsløp gjennom et epletre, inn i et eple og ut av et eplehode? Eller hvordan blir kretsløpet om du spiser eplet?
Nellikforsøk
Alle planter som har ledningsvev frakter vann fra rota, oppover og utover i planten. Så fordamper vannet fra overflaten av planta. Det heter transpirasjon. Man kan tenke seg at vannet fungerer som plantas blod, fordi det frakter med seg næringsstoffer. Ca. 98 % av vannet planten tar opp fordamper. Resten blir brukt til fotosyntese. Ei middels stor bjørk kan transpirere godt over 100 liter om dagen, som blir til luftfuktighet og skyer.
Pust i pose
Vi er ca. 60 % vann, og hver dag puster vi ut ca. 3 – 4 dl vann. Vannet forsvinner også ut med avføring (0,5 – 1 dl), urin (9- 15 dl) og gjennom huden som svette og fordamping (5 dl).
Frostrøyk
Inne i lungene og munnen er det fuktig og pusten vår blir også fuktig i form av vanndamp. Inne i kroppen er det varmt. Når den varme pusten treffer kald luft utenfor kroppen kondenserer vannet og samler seg i større dråper som vi kan se. Tåke er også større dråper vann som vi kan se. Hvis dråpene hadde vært ennå større hadde de falt ut av lufta som regn.
Eksperiment
Lag en sky i en flaske, av Naturfagsenteret. Vannet oppholder seg i atmosfæren i gjennomsnitt i ca. 10 døgn før det regner eller snør ned igjen, mens vann i isbreer og grunnvann kan være på samme sted i flere tusen år.
Noen sier at vannmolekylene du drikker en gang har vært drukket og tisset ut av en dinosaur, men hydrogenet og oksygenet spaltes og finner hverandre igjen over tid så det er riktigere å si at du kanskje drikker vannmolekyler som en ku, mus eller blåhval har tisset ut. Og når du puster ut, svetter og tisser ut vann, kan det vannet bli til skyer.
Bakgrunnskunnskap, funfacts og lenker
Plansjer av vannets kretsløp: