Category: Barn og unge

SmakÅs er en årlig mat- og teknologifestival, arrangert i samarbeid mellom Vitenparken og Ås kommune (2018 – p.d.d)

Vitenparkens vitenverter i kostymer deltar i Ås sentrum med vår egen installasjon Brøleparten, utviklet med støtte fra Infinitum. Installasjonen setter fokus på sirkularitet og pant.

Vitenparken Campus Ås samarbeider årlig med Ås kommune om SmakÅs, en todagers mat- og teknologifestival. Vitensenteret har ansvaret for gratis Familiedag på søndager, mens Ås kommune koordinerer markedsdagen på lørdag.

SmakÅs er Norges eneste mat- og teknologifestival med bærekraftig utvikling som hovedfokus. Hver høst inviterer vi små og store fra Ås og omegn til festival på Campus Ås og i sentrum. Tidligere var SmakÅs en endagsfestival fordelt mellom Ås sentrum og Vitenparken; i 2022 utvidet vi til flere dager, med markedsdag på lørdag og Familiedag på Vitenparken søndag. Siden 2023 har Vitenparken hatt hovedansvaret for festivalens markedsføring og grafiske profil.

Som vitensenter for mat og bærekraftig utvikling bidrar vi med et omfattende formidlingsprogram for barn og familier.

I skole- og kjøkkenhagen, VitenEnga, leder våre formidlere – under hovedansvar av Håkon Mella, pedagog og skolehageformidler – praktiske aktiviteter som kobler dyrking, matlaging og bærekraft. Målet er å bruke skolehagen som et tverrfaglig klasserom der barn og voksne lærer sammenhengen i økosystemene, hvordan mat produseres og hva matsikkerhet innebærer – og hvorfor dette må vernes for kommende generasjoner.

Vi arrangerer også faglige innslag om vitenskaps- og forskningshistorien på Campus Ås, med historiske omvisningerog foredrag – blant annet om Jarlsberg-ostens historie, utviklet ved NMBU og Norges mest internasjonalt kjente ost – samt aktuelle foredrag om mat og matsikkerhet fra ledende fagmiljøer. Våre guider, mange med forskningsbakgrunn og lokal forankring i Ås og NMBU, tar grupper gjennom Norges vakreste campus, mens vitenverter leder besøkende til Korsmos ugresshage i samarbeid med NIBIO for å dele kunnskap om nyttevekster og «ugress».

Vitenparken huser NOBA – Norwegian BioArt Arena, Norges første og eneste arena for biokunst. Under SmakÅs har vi vist film, utstillinger og barneaktiviteter som fremmer kunstformen og stimulerer barns kreativitet – for å vekke nye blikk på natur, miljø og samfunn.

Professor Roger Abrahamsen holder foredrag om Jarlsbergost på Familiedagen 2024

I vårt MatLab møter vi matlaging fra både bærekraftige og teknologiske perspektiver. Barn kan bruke pannekakerobottil å designe og steke pannekaker, og de kan lage sitt eget salt. Våre vitenverter lager nitrogen-is – en publikumsfavoritt som samtidig forklarer kjemien bak.

Stasjonene byr på aktiviteter som både smaker og forklarer, som «lag din egen slush», brukt til å illustrere fysiske prinsipper (smelting/kulde) og knytte dette til klima.

Som vitensenter kjent for spiselige insekter har vi en stasjon der barn og voksne kan smake – og lære om klima- og ernæringsfordeler. Vi introduserer også plantebaserte protein-snacks som fremtidsmat, for å lære bort bærekraftig forbruk og hvordan fremtidens kosthold kan se ut.

Vår formidler Frederic Lindboe engasjerer publikum med vitenshow som kombinerer humor, energi og læring for både barn og voksne. I tillegg tilbyr vi et bredt spekter av kodeaktiviteter, fra Bit:Bot til Sphero, og interaktive installasjoner utviklet internt gjennom vårt datterselskap Inspire to Action – mest kjent er Brølepanteren.

I 2024 besøkte nær 5 000 mennesker festivalen i Ås over to dager. Dette er etter all sannsynlighet årets største og viktigste arrangement for barn i Ås. Vi er stolte av å gi dette gratis til innbyggere og tilreisende. Familiedagen alenetrekker omkring 2 000 besøkende.

Vil du sponse Familiedagen?

Bidra til sterkere kommunikasjon om mat og bærekraft, og til å tilby kulturelle og utdannende opplevelser for barn og familier – uavhengig av sosioøkonomisk bakgrunn. Kontakt oss på elina@vitenparken.no eller marked@vitenparken.no.

Ansvarlig ved Vitenparken:



Elina Gobeti
Markeds- og kommunikasjonsansvarlig
elina@vitenparken.no

Grafisk design:
– Raquel Marques
raquel@vitenparken.no

Nettverk for folkeforskning på skolehager og urbant landbruk

Nettverket skal være en arena for menings-, idé- og erfaringsutveksling om folkeforskning, og stimulere til økt fokus på videreutvikling av folkeforskning rettet mot skolehager og urbant landbruk blant medlemmene i nettverket. Vil du være med?

Meld deg på: Nettverk for folkeforskning på skolehager og urbant landbruk på Vitenparken

VitenEnga har det siste året begynt å utvikle seg til et nav hvor mange aktører innen forskning og utdanning fra fagmiljøene på og rundt Campus Ås kobler seg på. Foto: Vitenparken Campus Ås

VitenEnga som folkeforskningsarena

VitenEnga er et hageområde på Campus Ås som både er skolehage, utstillingsrom og produksjon av grønnsaker til Andedammen Kafé. VitenEnga har det siste året begynt å utvikle seg til et nav hvor mange aktører innen forskning og utdanning fra fagmiljøene på og rundt Campus Ås kobler seg på. Med alle disse kontaktpunktene ser vi atVitenEnga på Campus Ås er et unikt samlingspunkt for mange fagmiljøer innen utdanning, forskning, studenter og fritidspublikum. I tillegg til en praktisk og sentral beliggenhet er den også åpen for alle året rundt. Dette åpner (døgnåpent) for å kunne jobbe med folkeforskning på en arena som virkelig tilrettelegger for tverrfaglig nettverks- og kunnskapsbygging på tvers av miljøer og demografiske linjer.

Her er det stort potensiale til å både å hente ut unike data for å kunne utvikle læringsarenaen skolehage og det urbane landbruket, men særlig også for å utvikle folkeforskningen. For eksempel kan man se på utvikling av folkeforskning utover det å drive med datainnsamling. Kanskje kan deltagerne også involveres i analyseprosesser eller utforming av hypoteser? Folkeforskning på og i skoledager og urbant landbruk kan både være naturvitenskapelig, samfunnsvitenskapelig, humanistisk forskning og kunstnerisk utviklingsarbeid.

For hver samling i nettverket vil vi samle inn data om prosessen fra deltakerne. Det vil skje gjennom logger, spørreundersøkelser og bilder. Materialet kan danne grunnlag for evaluering og vurdering av metoder innen folkeforskning. Foto: Vitenparken.no.

Nettverkssamlinger på Vitenparken

Hvordan kan lokale aktører i samme terreng kobles på og hvordan bør og kan tverrfaglig samarbeid rundt folkeforskning rigges? Vi ser det er store vekstmuligheter for grenen her og vil gjerne dyrke det videre gjennom en samlingsrekke med introduksjon til folkeforskning, utvikling og muligheter for folkeforskningen med VitenEnga som utgangspunkt (tverrfaglig nettverksbygging med fagmiljøene rundt oss) og evaluering av ideer, tiltak og muligheter.

  • Tirsdag 14. mai 2024 på Vitenparken.
    Introduksjon til folkeforskning, behovskartlegging og planlegging av folkeforskning i skolehagesammenheng.
  • Tirsdag 10. september 2024 på Vitenparken. OBS! Internt møte.
    Internt arbeidsmøte og idéutvikling med mål om å utvikle et rammeverk med målbare kriterier, samt å utforske muligheter, fordeler, fallgruver, risiko og alternativer i bruken av folkeforskning i skolehager og urbant landbruk.
  • Torsdag 5. desember 2024 på Vitenparken.
    Erfaringsutveksling og sammenfatting av kunnskap levert av deltakerne.

 

Nasjonalt nettverk for folkeforskning

Folkeforskning innebærer å engasjere og involvere folk som ikke har forskerbakgrunn i forskning, i samarbeid med forskere eller forskningsinstitusjoner. På norsk har vi valgt å bruke folkeforskning (citizen science) som overordnet begrep for å beskrive aktiviteter der publikum på ulike måter involveres i forskning og hvor sluttresultatet er ny kunnskap eller innsikt. Folkeforskning handler om at publikum og forskere hjelper hverandre med å produsere ny vitenskapelig kunnskap og innsikt. Ofte er det forskere som får hjelp av publikum til å samle inn data (f.eks. vannprøver), men det kan også være prosjekter startet av privatpersoner eller organiserte initiativ for å undersøke noe i nærmiljøet ved hjelp av vitenskapelige metoder (kilde: forskningsrådet.no).

Prosjektet Folkeforskning på skoledager og urbant landbruk er støttet av Forskningsrådet i 2024 og er en del av Nasjonalt nettverk for folkforskning.

 

Vil du delta?

Vil du delta i nettverket for folkeforskning på skolehager og urbant landbruk?

Kontaktperson: Solveig Arnesen, solveig@vitenparken.no
Koordinator: Elise Matilde Malik
Markedsføring og kommunikasjon: Elina Gobeti
Grafiske design: Raquel Maria Marques

Jordsans – Vitenparkens første nærings-PhD ved Elise Matilde Malik (2023–2026)

Doktorgradsprosjektet Jordsans er Vitenparkens første nærings-PhD (2023-2026). I prosjektet skal ansatt ved Vitenparken, Elise Matilde Malik, utforske ulike måter å formidle matjord gjennom Vitenparken utstillinger. Doktorgraden er et samarbeid med Senter for museumsstudier og forskningsmiljøet tilknyttet miljøhumaniora ved Det humanistiske fakultet, Universitetet i Oslo.

Detalj fra Maria Viftrup og Jordens hus sin utstilling Jordsans på Norwegian Bio Art Arena på Vitenparken, høsten 2024. Foto: Maria Viftrup.

Flersanselig kuratering av matjord i Vitenparkens utstillinger

Vi mennesker har radikalt endret jordas økosystemer og jordbruket har, i likhet med andre naturbaserte aktiviteter, fremskyndet den antropocene tidsalder som vi nå befinner oss i. Humanistisk forskning på miljø og klima, slik som naturvitenskapelig forskning, har potensiale for å fungere proaktivt og bidra med problemløsninger. Med dette prosjektet ønsker vi å bygge bro mellom miljøhumaniora og museologi ved IKOS, UiO, og Vitenparken Campus Ås, et viten- og opplevelsessenter for mat, miljø og klima.  

Prosjektets mål er todelt; 1) utforske Vitenparkens forskningsformidling og utstillinger om matjord gjennom aksjonsforskning basert på miljøhumanistiske perspektiver og sensorisk museologi og 2) foreslå løsninger for hvordan heve formidlingen av matjord gjennom multisensoriske utstillinger og opplevelser. 

Som en viktig del av prosjektet tar vi utgangspunkt i utsagnet “…we consider exhibitions as knowledge-in-the-making rather than platforms for disseminating already-established insights.” fra boken Exhibitions as research (Bjerregaard 2020). Prosjektet vil derfor utforske konseptet “utstilling som forskning” og munne ut i en utstilling, i tillegg til publikasjoner. Denne utstillingen vil deretter inngå i den større biokunst-utstillingen Experience Soils; humus, humans, hope, som er planlagt kuratert av Norwegian BioArt Arena (NOBA på Vitenparken) i 2025 som en del av forskningsprosjektet Anthropogenic Soils (ledet av U. Münster ved UiO).   

Detalj fra kunstverk av Maria Viftrup i utstillingen Rod/System, kuratert av Jordens Hus. Foto: Tine Bek.

Skal “sansevaske” Vitenparkens utstillinger

I Norge bruker vi halvannen milliard av skattepengene til museer og vitensentre årlig, men det finnes lite forskning innen sensorisk museologi på hvordan installasjoner og kunstverk fungerer på publikum. Det er derfor relevant å spørre seg; hvordan påvirker multisensoriske designelementer opplevelsen og hvordan kan narrativer opplevd gjennom sanser påvirke  utstillingsopplevelsen for å sikre at utstillingen og installasjonenes budskap når frem til publikum? (Hauan og Kolstø, Exhibitions as learning environments: a review of empirical research on students’ science learning at Natural History Museums, Science Museums and Science Centres.)

Jordbruket, bruk av jord, er vitenskapen, kunsten og praksisen med å kultivere de planter og dyr som vi skal spise. En livsviktig og verdensomspennende næringskjede som siden jordbrukets begynnelse har flettet sammen natur, kultur og teknologi. Hva har vel formet våre omgivelser mer radikalt enn jordbruket? Likevel oppleves matproduksjon, og ikke minst matjord, som et abstrakt begrep for mange. Forskning på planteproduksjon, husdyr og jord likeså. Viten- og opplevelsessentre, som Vitenparken Campus Ås, har tatt på seg oppgaven å heve allmennhetens forståelse for temaer som mat, miljø og klima. Hvilke grep kan gjøres for å heve publikums opplevelse og forståelse av matjord? Formidling og kommunikasjon av mat- og jordbruksforskningen i vitensentre burde «sansevaskes» for å gjenopprette et sterkere bånd mellom mennesker og mat.

Detalj fra Marika Seidler sitt kunstverk i utstillingen Jord/Liv, kuratert av Jordens Hus. Foto: Benita Marcusen.

Mer informasjon

Kontakt:
Elise Matilde Malik
elise@vitenparken.no

Instagram:
@meitemark1

Veiledere:

Brita Brenna
Professor i museologi
IKOS UiO

Hugo Reinert
Førsteamanuensis i miljøhumaniora
IKOS UiO

Alexandra R. Toland
Professor of Arts and Research
Director and Speaker, Ph.D. Programme in Art & Design
Bauhaus-Universität Weimar

Last ned hele prosjektbeskrivelsen.

Biokunst i videregående skole

Biokunst for videregående skole er et kunstformidlingsprosjekt hvor elevene lærer om kunst gjennom å lage kunst selv, under veiledning av en kunstner. Biokunst forener både naturvitenskap, etikk, filosofi, kunst, språk og samfunn, og dermed blir kunstformidlingen del av et tverrfaglig prosjekt. 

Prosjektet startet skoleåret 2020/-21, i samarbeid med VG1 utforskerklassen på Frogn videregående skole. Utforskerklassen er en klasse på studiespesialiserende studieretning. De jobber prosjektbasert, og har seks ulike, tverrfaglige prosjektperioder i løpet av året. Vitenparken har utviklet prosjektet i samarbeid med lærerne på Frogn vgs og kunstner Hege Tapio, som er tilknyttet Norwegian BioArt Arena (NOBA).

Elevene har utforsket biokunst gjennom deltakelse på biokunstsymposiet, opplæring og veiledning fra kunstnere og Vitenparkens pedagoger. Lærerne har også fått en innføring i biokunst, og har bygget opp undervisningen i prosjektperioden rundt det. Årets prosjekt ble lagt til temaet postapokalypse. Elevene har jobbet med å se for seg en apokalypse, og særlig fokusert på å se for seg hvordan verden kan gå videre etter at støvet har lagt seg.

Elevenes arbeider vil bli stilt ut på Vitenparken så snart vi kan åpne for besøkende igjen.

Vi har fått midler til å fortsette prosjektet gjennom skoleåret 2021/-22 og 2022/-23, samt å utvide prosjektet med en ny skole. Prosjektet et støttet av Sparebankstiftelsen DNB.

sparebankstiftelsen

sparebankstiftelsen

Ny giv for norsk plantearv

Norsk Bruksgenbank SA mottar over 3,5 millioner kroner i støtte fra Sparebankstiftelsen DNB. Midlene skal bidra til å ta i bruk og bevare eldre nordiske grønnsaker og kornsorter, og øke bevisstheten for norsk plantearv blant barn og unge. Vitenparken er samarbeidspartner i det nye prosjektet og har utviklet undervisningsopplegg med grafisk novelle, filmer, nettressurser og utstillingsinstallasjon. Les mer her.

Foto: Vitenparken Campus Ås.

Eldre og nye plantesorter

Dermed legges det til rette for å ta i bruk vår egen plantearv og styrke norsk matmangfold. Det bidrar til matsikkerhet å ha egne sorter tilgjengelig for bruk, enten ved å benytte sortene som de er, eller som basis for utvikling av nye sorter. Det ser også ut til at noen eldre sorter kan være mer robuste i møtet med klimaendringer og ekstremvær. – Sparebankstiftelsen DNB har barn og unge som hovedmålgruppe og natur og friluftsliv som et av fire formålsområder for tildelinger. Her ser vi blant annet etter prosjekter som styrker naturkunnskapen og som stimulerer hver enkelt til å ta vare på naturen. Prosjektene Norsk Bruksgenbank nå har fått midler til å igangsette svarer på nettopp dette, og vil på en god måte bidra til å øke kunnskapen om å ta vare på plantearven, bidra til naturmangfold og bærekraftig matproduksjon, sier Eva Grothe, rådgiver i Sparebankstiftelsen DNB.

Bevaring gjennom bruk og langtidslagring

– Det er svært gledelig at Sparebankstiftelsen godkjente vår søknad. Med disse midlene får vi mulighet til å bygge opp en sikrere modell for bevaring gjennom bruk. I tillegg kan vi opprette en trygg måte for behandling og langtidslagring av plantegenetisk materiale, slik at vedlikeholdet reduseres, sier Jasper Kroon. Han er styreleder i Norsk Bruksgenbank og faglig leder i Solhatt økologisk hagebruk som står for oppformering av grønnsaksfrø fra eldre norske sorter.

De siste årene har gårdbruker Johan Swärd, en av våre fremste pionerer når det gjelder å undersøke egenskaper og ta i bruk de gamle norske og nordiske kornsortene, bygd opp og bevart kornbeholdningen i Bruksgenbank for korn. Nå overføres dette arbeidet til Norsk Bruksgenbank, der Økologisk Spesialkorn DA skal stå for oppformering. Et lager for frø til korn skal etableres på Hellerud gård, og Norges Vel skal stå for lagring og distribusjon.

Foto: Norsk Landbruksrådgiving Østafjells.

Når ut til barn og unge sammen med Vitenparken

Den norske selvforsyningsgraden var i 2018 ca. 50 prosent. I en stadig mer urolig verden og med et skiftende klima er dette svært lavt og noe som bør vekke bekymring. Å påvirke til bevisstgjøring rundt hvilke muligheter plantearven vår gir, og hvilken verdi den har, blir derfor stadig viktigere.

– Vi ønsker å øke kunnskapen om og interessen for vår plantearv blant kommende generasjoner. I samarbeid med Vitenparken Campus Ås skal vi arrangere 8-10 matverksteder der barn og unge kan lærer hva maten vi spiser er, og hvordan den blir til. Vi skal også produsere en utstilling og utvikle informasjonsmateriale og aktiviteter rettet mot ungdom med interesse for landbruk og bærekraftig matproduksjon. Som en del av arbeidet til Vitenparken vil også forskningsdatabasen Kore oppdateres med ny forskning på plantegenetisk materiale. Og vi vil rette oss mot unge bønder, det er jo de som på sikt skal ivareta plantearven, sier Henriette Vivestad som er prosjektleder i Norges Vel.

Les mer om Vitenparkens undervisningsopplegg om plantearv.

Utreder visningssenter for norsk plantearv

– Gjennom urbanisering har kunnskapen om hvor maten kommer fra blitt fjernere enn tidligere da du gjerne kjente bonden du kjøpte maten fra. Et permanent fysisk formidlingssenter for å vise fram vår plantearv og gjøre mangfoldet mer tilgjengelig vil være med å sette fokus på dette på nytt.

Det er flere lokasjoner i Norge som kan vært egnet og vi vil i prosjektet se på markedet for dette og potensielle fysiske plasseringer av et slikt senter, i tillegg til å kartlegge potensielle investorer, sier Vivestad.

Hun ser for seg at et slikt senter enten kan være et nytt frittstående senter eller tilknyttes allerede eksisterende sentre som har mulighet til utvidelse. Og nevner Kornets Hus i Hjørring i Danmark som et godt eksempel å lære av.

Foto: Elise Matilde Malik

Fakta om Norsk Bruksgenbank og Sparebankstiftelsen

Norsk Bruksgenbank SA

Sammen med oppformerere av eldre plantesorter etablerte Norges Vel Norsk Bruksgenbank SA høsten 2018. Samvirket har som mål å bevare eldre plantesorter gjennom å oppformere glemte sorter fra genbanker slik at de blir tilgjengelig for bruk. I dag er de fleste sorter som dyrkes importerte, men nå legges det til rette for å ta i bruk vår egen plantearv og styrke matmangfoldet. Det bidrar til matsikkerhet å ha egne sorter tilgjengelig for bruk, enten ved å benytte sortene som de er, eller som basis for utvikling av nye sorter. Det ser også ut til at noen eldre sorter kan være mer robuste i møtet med klimaendringer og ekstremvær. Medeiere i samvirket er Økologisk Spesialkorn DA, Solhatt Økologisk Hagebruk AS, og Norges Vel. Norges Vel har også sekretariatsfunksjon for Norsk Bruksgenbank.

Sparebankstiftelsen DNB

Sparebankstiftelsen DNB er en uavhengig stiftelse som gir bidrag til allmennyttige formål. Stiftelsen eier rundt 8 prosent av aksjene i DNB, og det er utbyttet fra disse aksjene som brukes til ulike samfunnsnyttige prosjekter. Stiftelsens visjon er «Vi utløser gode krefter», og de støtter prosjekter som skaper engasjement, involverer frivillige og gir et positivt bidrag til barn og unge. De driver med filantropi – ikke sponsing. Sparebankstiftelsen DNB ble opprettet av Gjensidige NOR Sparebank i 2002, og har siden starten tildelt over 4 milliarder kroner til allmennyttige formål.

–

Har du spørsmål angående dette prosjektet? Send en e-post til elise@vitenparken.no. 

Svanhovd – Et klimamysterium

Svanhovd – Vitenparken Campus Ås

Vitenparken har sammen med NIBIO utviklet et nettbrett-spill med navn Svanhovd: et klimamysterium. Spillet er utviklet for barn mellom 9 og 13 år og skal gi barn og unge innblikk i hva klimaendring er, hvordan forskere studerer klimaendring og motivere barna til å se på forskning som et attraktivt og mulig karrierevalg.

I spillet Svanhovd følger du den unge forskerassistenten Katja som har reist helt til NIBIO Svanhovd forskningsstasjon. Spillet er utviklet av Vitenparken og NIBIO. Illustrasjon av Even Mehl Amundsen.

LAST NED I APP STORE // LAST NED I GOOGLE PLAY

LAST NED FOR MAC // LAST NED FOR WINDOWS
For å kunne kjøre spillet på PC, last ned og pakk ut ZIP-filen i en mappe. Start spillet ved å kjøre Svanhovd.exe. Det kan hende du får et varsel om å godkjenne spillet før du kan kjøre det. På Mac er det bare å pakke ut filen og kjøre spillet.

Et spill hvor du lærer om klimaendringer

I spillet Svanhovd følger du den unge forskerassistenten Katja som har reist helt til NIBIO Svanhovd forskningsstasjon. Katja møter en brunbjø
midt på vinteren. Bjørnen burde sove på vinteren, så hvorfor har ikke bjørnen gått i hi? Dette blir starten på en rekke funn av den unge forskningsassistent som, ledet av seniorforskere, må undersøke og forstå årsaken bak.

Spillet lar deg som forskerassisten jobbe med fenologi og undersøke planter i et økosystem. Spillet tar opp f. eks hvordan ekstrem- eller mildvær kan påvirke frøspiring og vekst hos planter, og hvilke konsekvenser dette kan ha for miljøet og de økosystemtjenester vi er avhengig av.

Spillet lar deg som forskerassisten jobbe med fenologi og undersøke planter i et økosystem.

Samarbeidspartnere

Spillet er utviklet av Egil Paulsen (innholdsutvikler på Vitenparken) for NIBIO Svanhovd, Norsk Institutt for Bioøkonomi til å ha som aktivitetstilbud i deres besøksenter. Spillet blir benyttet i skoleopplegg og for fritidsbesøk og er spesielt myntet mot skoletrinn 7. Prosjektleder ved NIBIO var Victoria Gonzalez og Anne Wikan. Spillet var en del av prosjektet ”Linking climate change and ecosystem services to promote research as a career choice among young people” og er støttet av PROFORSK, Forskningsrådet.

Tilgjengelighet

Spillet er gratis og kan lastes ned til både iOS og Android.

LAST NED I APP STORE // LAST NED I GOOGLE PLAY

Vil du vite mer?

Kontaktperson for dette prosjektet er:
Egil Paulsen
Innholdsutvikler
egil@vitenparken.no

Last ned Svanhovd-spillet. Finner du riktig blomst?

Privacy Policy and data Collection

Data you provide us with:

Certain parts of our Services may ask you to provide personal information voluntarily: for example, we may ask you to provide your contact details in order to register an account with us, to begin playing games, to subscribe to marketing communications from us, and/or to submit enquiries to us.

Data that we collect automatically

When you use our Services, we may collect certain information automatically from your device. This information may be considered personal information under applicable data protection laws. Specifically, the information we collect automatically may include information like your IP address, device information including unique device identification numbers, browser-type, language, general location data, data to fight fraud and cheating, and other technical information. We may also collect information about how your device has interacted with our Services, related to your use of the Apps, including your game progress, scores, and achievements.

Children’s privacy

Vitenparken Campus Ås does not collect personal information from children under the age of 13.

Sharing of info

Vitenparken Campus Ås does not engage in sharing your information other than to provide or improve the product experience and in accordance with applicable laws as outlined in this policy.

Tegnefilm om livet i jorda

Vet du hvor mange småkryp og mikroskopiske dyr som bor i levende matjord? Bli med meitemarken MetteMarkus på eventyr og syng spiresangen. Sammen med spretthale-gjengen og andre vennskapelige jordboere hjelper de Frøydis og de tusen hvetefrøene ute på jordet med å vokse, slik at de blir til korn så vi kan bake brød. Tegnefilmen er et samarbeid mellom Vitenparken og Stiftelsen Kore, og er laget med støtte fra Eckbos legat.

MetteMarkus og brødfrøet er en tegnefilm utviklet av Vitenparken og Stiftelsen Kore.

Jordnær tegnefilm

Mikrolivet i jorden er viktig for matproduksjonen. De fleste kjenner meitemarken, men bakterier, nematoder, protozoer, sopp, leddyr og bakterier får ofte mindre oppmerksomhet. Jordorganismene har en enorm innvirkning på jordas fruktbarhet, plantevekst, jordstruktur, og karbonlagring. Fra vår erfaring finnes det svært lite popularisert og visualisert informasjon om dette temaet. Jordvern handler om å sikre dagens befolkning samt våre etterkommere muligheten til å dyrke egen mat på egen jord.

Med utgangspunkt i ny forskning og faglig informasjon om mikrolivets betydning i matjord har vi laget en 5 minutter lang tegnefilm om levende matjord. Filmen er både morsom og informativ, og karakterene jobber sammen for å opprettholde en god jordhelse. Her får publikum et innblikk i de ulike jordorganismenes funksjon i næringsnettverket som utgjør økosystemer i jord.

Meitemarken MetteMarkus og spretthalene legger en plan om å forbedre jorda det kornet er sådd.

Skoleopplegg i grønne omgivelser

Filmen utgjør det faglige innholdet i et pedagogisk opplegg for elever. Skoleopplegget er utviklet av den pedagogiske avdelingen ved Vitenparken og heter Bæsj og bærekraft. Visste du at alt levende en gang har vært bæsj? Næringsstoffene i naturen har sitt eget kretsløp. I undervisningsopplegget kikker elevene på meitemarkbæsj og kanskje bæsjen til noen større dyr. De møter MetteMarkus mark og andre kryp som jobber i mørket for å lage maten vår, og hør eventyret om meitemarken og brødfrøet. I tillegg lager barna et lite meitemarkterrarie som de får med seg tilbake til skolen.

MetteMarkus og brødfrøet er en tegnefilm utviklet av Vitenparken og Stiftelsen Kore.

Forskerne avdekker jordmysterier

Er du interessert i matjord? Finn den nyeste forskningen på matjord i forskningsdatabasen Kore. Her kan du holde deg oppdatert på kunnskapen om næringsnettverket i matjord og hvordan jordkvalitet påvirker kvaliteten på matvekstene. Kompost, biokull, jordarbeid og gjødsel er andre stikkord for hva du kan finne i databasen. I Koredatabasen finner du også faktaark og andre nettressurser som du kan bruke i egne artikler, foredrag eller undervisning.

–

Vil du vite mer om dette prosjektet? Send en epost til elise@vitenparken.no.

Xenophilia

Xenophobia er et kunstfaglig prosjekt om xenofobi. Ordet som er gresk, betyr oversatt til norsk “fobi for det som er fremmed”.  Xenofobia-prosjektet er initiert og ledes i dag av Kulturskolen i Ås, i samarbeid med Åsgård skole, Vitenparken og Galatsi kommune i Athen. 

Foto: Knut Werner Lindeberg Alsén

Vekk med frykten

Formålet med prosjektet er gjennom langsiktig, tverrfaglig samarbeid å bidra til økt bevissthet og reduksjon av frykt for det som er fremmed og annerledes. Dette første prosjektet avsluttes med forestillingen “Xenophobia” som settes opp i Vitenparken og Kulturhuset i Ås.

Hver torsdag i løpet av vinteren 2018 tar Vitenparkens pedagoger i mot en flott gruppe elever som går 7. trinn ved Åsgård skole. Hittil har de utforsket det ukjente på flere ulike måter. De har kjent på ubehaget ved å utforske det man ikke vet hva er eller kjenner til fra før, men de har også lekt og moret seg i møte med det ukjente.

Les mer på: www.xenophilia.no