Vitenparken

Beskrivelse:

Læreren deler elevene inn i læringspar eller grupper á tre elever. De skal jobbe seg gjennom hovedoppdraget i grupper.

Elevene inntar rollen som den ferske viltforvalteren Katja i vårt nyutviklede læringsverktøy, Mysteriet i Østmarka (MiØ). MiØ er en digital novelle utviklet spesielt for å øke kunnskapen om rovviltøkologi, samfunnsutfordringer knyttet til rovvilt, og hvordan forvaltning og forskere jobber for å øke forståelsen for naturen rundt oss. Gjennom økt kunnskap ønsker vi å avlive noen av de mange mytene som har oppstått rundt rovvilt i Norge, og særlig omkring ulv i deres region. En digital novelle kan best beskrives som en tegneserie elevene kan interagere med. Som i et tegneseriehefte vil barna kunne bla seg gjennom historien om Katja som forsøker å finne ut av hvilket rovdyr som har drept et rådyr. Underveis vil de støte på fem oppgaver i form av sportegn fra dyret de er på sporet av; Bitemerker, fotspor, sporbane, pels, og til sist en avføringsprøve.
De må følge sporene gjennom et interaktivt landskap hvor de må jobbe en viltforvalter og søke råd hos eksperter gjennom videomateriale som finnes i den digitale novellen.
Du som lærer tildeler elevene i din klasse en av tre versjoner av historien (beskrivelse følger under). Disse tre versjonene vil gi litt forskjellige spor og hint til hvilket dyr som kan ha drept rådyret. Dette kan være ulv (historie A), gaupe (B) eller hund (C). Læreren deler ut hvilket startpunkt de forskjellige elevgruppene skal jobbe seg ut ifra.

Til fire av de fem oppgavene hører det med noen fysiske elementer som barna kan studere og måle.
Skolen vil få tilsendt et klassesett med;
3 stk – 4m x 1m spormatter
3 stk – sporplater med 3D-spor av hund/ulv og gaupe
3 stk – replika av avføring
3 stk – replika hodeskaller (ulv, hund og gaupe).

I tillegg er det en klikkbar video der en spesialist forklarer forskjellen på sportegnene etter de tre dyrene, slik at elevene kan sammenligne hva de har funnet i den digitale novellen med alternativene.

Når MiØ er gjennomført ved skolen, vil Vitenparken hente utstyret, rengjøre det og distribuere det til neste skole.

Nedenfor følger en beskrivelse av de forskjellige oppgavene som skal gjennomføres ved skolen og hvordan dere som lærere og elever får tilgang til oppgavene.

Kom i gang med den digitale novellen Mysteriet i Østmarka.

Det finnes tre alternative historier i Mysteriet i Østmarka, A, B og C hvor historiens hovedkarakter Katja finner spor fra tre forskjellige rovdyr; hund, ulv og gaupe. For å komme i gang med MiØ må du som lærer først tildele elevene i din klasse en av tre aktuelle versjonene av historien.

Det er anbefalt at dere tildeler en tredjedel av klassen til hver av versjonene. Altså, 1/3 til A, 1/3 til B og 1/3 til C. For å gjøre dette så velger du eksempelvis Mysteriet i Østmarka – C og ber elevene taste inn aktuell webadresse:

Historie A (Ulv)

Historie B (Gaupe)

Historie C (Hund)

Her er det fordelaktig at elevene ikke vet hvilket dyr de er på sporet av. På den måten kan dere i klasserommet sammenligne og diskutere sporene dere har funnet (med deg, kjære lærer, som klassens rovdyrspesialist. Tips til deg følger nedenfor).

*Det var tidligere nødvendig å logge inn via Feide for å få tilgang til historiene. Med de nye lenkene er ikke dette lenger nødvendig, og historien ligger åpen og tilgjengelig for bruk når det måtte passe.

 

Oppdragene 

Oppdrag 1 

Kadaverundersøkelse

Det første Katja møter, er et dødt rådyr. Det er bitemerker på dyret. For å begynne å kartlegge hvilket dyr som kan ha drept rådyret ser Katja på bitemerkene og noterer seg hvor på dyret bitemerkene sitter.
Hun ringer Ida Glemminge i Statens Naturoppsyn

Avstanden mellom hjørnetennene kan gi en indikasjon, men er ikke i seg selv nok til å bestemme hvilket dyr som har bitt.

Fysiske elementer elevene kan interagere med: Tre replika hodeskaller av henholdsvis hund, ulv og gaupe. (leveres av Vitenparken).  

Oppdrag 2 

Fotsporet

I historien vil elevene støte på et fotspor de skal forsøke å plassere hos ett av de aktuelle rovdyrene.

Sporet måles og undersøkes. Lengden fra hel til tåspiss (ikke mål med eventuelle klør). Står den ene tåen fremfor den andre? Hvilket dyr tror elevene har lagt fra seg dette sporet?

A/C = Ulv/Hund; Symmetrisk avtrykk, mer avlangt avtrykk og klørne oftere synlig. Helen kan være konveks eller konkav avhengig av om du ser en fremfot eller bakfot. Konveks hel på bakfot, konkav hel på fremfot. Fremfotvanligvis større enn bakfot. Ulvespor vanligvis større enn hundespor, men det finnes hunder som har svært store føtter, eks. polarhunder, molossere, m.f.
Ulver synker omtrent like langt ned i snøen som voksne mennesker.

B = Gaupe; Asymmetri på de to fremste tærne. Den indre tåen står litt lengre bak. Klørne synes kun på meget løst underlag som dyp søle eller snø. Avtrykket er rundere i formen enn hund/ulv. Gaupa synker omtrent bare halvparten så dypt i løs snø som voksne mennesker.
Fysiske elementer elevene kan interagere med: To sett avstøpninger av fotspor (leveres av Vitenparken). Bruk gjerne også tommestokk eller målebånd for å måle sporene. 

Oppdrag 3 

På sporet av dyret

Eleven finner en hel rekke spor i den digitale novellen. Her skal barna få se på hvordan dyret beveger seg i terrenget.

Hunder, ulver og gauper bruker alle sammen skogsbilveger for å bevege seg igjennom skogen. Dette er rett og slett fordi disse åpne stiene er lettere å bevege seg på enn kronglete skogsterreng. For et vilt dyr er det alltid viktig å spare på energien.

Hunder (C) beveger seg gjerne i sikksakk. Litt hit og litt dit for å snuse og undersøke. Steglengde sjeldent mer enn en meter.

Ulver (A) beveger seg som oftest mer målrettet rett frem i terrenget. My mindre «surring» i terrenget sammenlignet med hunder. Steglengde hos en voksen ulv er gjerne 120-150cm. Steglengde måles fra helen i avtrykket av en labb til helen på samme labbs neste avtrykk.
I tillegg tråkker ulven ofte i sporet etter fremlabben med baklabben. Hunder går vanligvis mer skråstilt og vil sjeldnere tråkke i samme spor to ganger.

Gaupa (B) beveger seg også mer målrettet enn ulven, men har et annet ganglag og kortere steglengde enn ulven. En steglengde mellom 80-110cm er vanlig.

Fysiske elementer elevene skal interagere med: Sporbaner i form av matter som er rullet ut på gulvet (leveres av Vitenparken) og tommestokk eller målebånd.  

 

 

 

 

Oppdrag 4 

Hvem eier pelsen?

Katja har funnet en dott med pels hengende fast i et tett kratt. Kan elevene se hvilket dyr den tilhører? Den er lysegrå, nesten hvit, nederst, og mørk gråbrun mot tuppen.
Er ikke ulven alltid grå da? Gaupa er jo litt mørkebrun på sommeren. Kan vi egentlig si helt sikkert hvilket dyr som har sluppet pelsen her?

Her er poenget å vise at pelsfarge ikke er en pålitelig måte å avgjøre hvilket av de tre dyrene som har vandret forbi. Ulvens grunnfarge er som oftest grå, men det finnes individuelle variasjoner fra helt hvit til grå, gråbrun, og til og med sort. Her i Skandinavia er den grå gråulven mest vanlig, men i Finland og østover er andre fargevarianter mindre uvanlig.
Blant hunder finner vi kjempestor variasjon og en liten dott med pels er til lite hjelp når vi skal prøve å finne ut om dette er en hund.
Gaupa er stort sett brun til lysebrun på sommeren og lysebrun til beige på vinteren, men også her finnes det variasjoner i brunfarge, innslag av sort og grått, og ikke minst lys eller mørk pels.

Selv om en pelsdott sjeldent kan gi oss et helt definitivt svar på hvilket dyr det tilhører, så kan pelsprøven benyttes til å gjennomføre en DNA-prøve dersom hårsekken fremdeles sitter på pelsen.
I historien putter Katja pelsen i en steril pose og tar den med i sekken.

Oppdrag 5 

Hvem har bæsja?

Katja har fulgt sporene en god stund og elevene har begynt å danne seg et bilde på hvilket dyr det kan være Katja følger. Ved en stubbe langs skogsbilveien oppdager Katja en klatt med avføring. Her må spilleren slå opp kjennetegnene for å finne riktig «avsender».

Hund (C): 8-15cm lang og 2,5-3cm tykk pølseformet avføring. Oftest delt opp i biter da det er sjeldent hår i avføringen som holder lorten sammen. Lukter som hundebæsj, uten lukt av ammoniakk.

Ulv (A): 8-15cm lang og 2,5-3cm tykk pølseformet avføring som er vridd på enden. Gjerne hår fra elg i avføringen og den kan inneholde beinrester. Lukter svært sterkt, nesten likt ammoniakk.

Gaupe (B): opp til 2,5cm tykk pølseformet avføring med en vridd ende

Katja Tar vare på avføringsprøven for videre analyse ved Vitenparken.

Fysiske elementer elevene skal interagere med: Tre modeller av avføring fra de forskjellige dyrene kan undersøkes og sammenlignes.

Aktuelle kompetansemål for digital novelle: 

• Eleven skal kunne skille mellom observasjoner og slutninger, organisere data, bruke årsak-virkning-argumenter, trekke slutninger, vurdere feilkilder og presentere funn. (Naturfag)
• Eleven skal kunne gjøre rede for hvordan organismer kan deles inn i hovedgrupper, og gi eksempler på ulike organismers særtrekk. (Naturfag)
• Eleven skal kunne bruke og vurdere modeller som representerer fenomener man ikke kan observere direkte, og gjøre rede for hvorfor det brukes modeller i naturfag. (Naturfag)
• Eleven skal utforske ulike sider ved mangfald i Noreg og reflektere over menneska sine behov for å vere seg sjølve og for å høyre til i fellesskap. (Naturfag)
• Eleven skal utforske og beskrive ulike næringsnett og bruke dette til å diskutere samspill i naturen. (Naturfag)
• Eleven skal kunne reflektere over kviforkonfliktar oppstår, og drøfte korleis den enkelte og samfunn kan handtere konfliktar. (Samfunnsfag)
• Eleven skal kunne gi døme på kva lover, reglar og normer er og kva slags funksjon dei har i samfunn, og reflektere over konsekvensar av å bryte dei. (Samfunnsfag)
• Eleven skal bruke filosofiske tenkemåter i samtale og undring. (KRLE)
• Eleven skal utforske og beskrive egne og andres perspektiver i etiske dilemmaer knyttet til hverdags- og samfunnsutfordringer. (KRLE)
• Eleven skal kunne reflektere over eksistensielle spørsmål knyttet til menneskets levesett og levekår og klodens framtid (KRLE)
• Eleven skal lytte til og videreutvikle innspill fra andre og skille mellom meninger og fakta. (Norsk)
• Eleven skal uttrykke og grunngi egne standpunkter og vise respekt for andres. (Norsk)
• Eleven skal kunne gjere greie for allemannsretten under ferdsel og opphald i naturen. Bruke nærmiljøet og utforske lokale kulturar for friluftsliv (Kroppsøving)
• Opplæringen skal gi elevene kunnskaper og ferdigheter til å møte utfordringer i tråd med demokratiske prinsipper. De skal forstå dilemmaer som ligger i å anerkjenne både flertallets rett og mindretallets rettigheter. De skal øve opp evnen til å tenke kritisk, lære seg å håndtere meningsbrytninger og respektere uenighet. Gjennom arbeidet med temaet skal elevene lære hvorfor demokratiet ikke kan tas for gitt, og at det må utvikles og vedlikeholdes. (Demokrati og medborgerskap)
• Gjennom arbeid med temaet skal elevene utvikle kompetanse som gjør dem i stand til å ta ansvarlige valg og handle etisk og miljøbevisst. Elevene skal få forståelse for at handlingene og valgene til den enkelte har betydning. Temaet rommer problemstillinger knyttet til miljø og klima, fattigdom og fordeling av ressurser, konflikter, helse, likestilling, demografi og utdanning. Elevene skal lære om sammenhengen mellom de ulike aspektene ved bærekraftig utvikling. (Bærekraftig utvikling)